Debatt
Når utrygghet blir handelsvare
Svekket tillit til velferdsstaten er blitt big business. Veksten av private helseforsikringer bidrar til sosial ulikhet – et nytt klassesamfunn.
Den pågående veksten i private helseforsikringer, en amerikanisering av norsk helsevesen, er alvorlig. Den øker forskjellene mellom ulike arbeidstakere og fører til større belastninger for dem som står utenfor arbeidslivet, skriver forfatterne av kronikken. Illustrasjonsfoto fra ventesone på et sykehus.
Getty Images/iStockphoto
Utfordringene står i kø for norsk helsevesen – og det samme gjør pasientene. Mer presist venter 250.000 nordmenn til enhver tid på behandling. Gjennomsnittlig må disse smøre seg med tålmodighet i 75 dager fra henvisning til behandling, ifølge Helsedirektoratet. På sikt skal ventetiden være under 50 dager.
Målet synes uoppnåelig, selv om helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i NRKs Debatten i april var krystallklar. Hans viktigste prioritering var å redusere helsekøene. Helsevesenet merker slitasje og et fortsatt etterslep etter pandemien. Fortsatt avtegner det seg et todelt helsevesen der de som betaler mest får hjelp raskest.
Når det er lange ventetider, oppstår et marked. Hele 25 prosent av arbeidsstokken har privat forsikring, de fleste gjennom jobben. Menn under 50 år er overrepresentert. De 800.000 det gjelder, har klare fordeler. De får tidligere konsultasjoner særlig innenfor forebyggende helsetjenester, som fysioterapeut eller psykolog. Det er naturligvis også i arbeidsgivers interesse at ansatte kommer raskt tilbake til arbeidet.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
