Nå er det ungdomsskolen sin tur

Av: Ingjerd Schou og Tage Pettersen, stortingsrepresentanter for Høyre i Østfold

Høyre har fått gjennom mye god politikk for elevene i våre åtte år i regjering. Vi har blant annet innført en fraværsgrense i videregående skole, fornyet alle læreplanene i skolen, sørget for tidlig innsats i barnehage og skole med hjelpen tettere på elevene, innført en ny og streng mobbelov og løftet yrkesfagenes status og innhold. Og ikke minst har vi gjennomført et stort lærerløft med en mastergrad for grunnskolelærere, stilt strengere krav til lærernes kompetanse og satset enormt på videreutdanning av lærere. 50.000 lærere har fått tilbud om etter- og videreutdanning.

På Høyres vakt gikk fraværet i videregående ned 27 prosent, og fullføringen av videregående økte fra 72 til nesten 80 prosent. I tillegg er det nå flere lærerstudenter som fullfører studiet, det er 4.500 flere kvalifiserte lærere i skolen, den høyeste lærertettheten på 12 år.

Vi har gjort mye for å løfte norske elever disse åtte årene. Vår neste store plan for skolen var å gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform. Det gikk vi til valg på.

Det er flere hovedutfordringer i ungdomsskolen som hindrer elevenes læring og mestring i dag. Det er fortsatt for mange elever som går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Det er betydelige kjønnsforskjeller i elevenes resultater. Skolen klarer ikke å tilpasse undervisningen til hver enkelt. Elevers motivasjon og opplevelse av mestring faller på ungdomsskolen. Det er for høyt fravær på ungdomsskolen. Ungdomsskolen gir ikke elever en god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfaglige utdanningsløp.

Elevene går gjennom store livsforandringer i løpet av sine tre år på ungdomsskolen. Mange av elevene starter som barn og går ut som unge voksne, og elevene på ungdomsskolen er i ulik utvikling hvor de prøver å finne ut hvem de er. Skolen må i større grad imøtekomme og tilpasse seg elevenes behov og i større grad lykkes i å engasjere og motivere alle ungdomsskoleelever.

Så vil kanskje noen spørre om dette forslaget fra Høyre ikke er overflødig siden den nye regjeringen sier at de også vil gjennomføre en ungdomsskolereform. Svaret er nei. Det er flott at regjeringen har sett til oss og anerkjent at de må ta tak i ungdomsskolen nå som de er i regjering. Vi er glad for at vi kan slippe å ta diskusjonen om vi skal ha en reform eller ikke, men heller fokusere på innhold og tiltak slik at elevene slipper å vente i mange år på dette.

Høyre ønsker at regjeringen i arbeidet med en helhetlig ungdomsskolereform skal bidra til å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel. Vi ønsker at elev- og lærerorganisasjonene inviteres med i arbeidet og at de et skal legges vekt på barn og unges medvirkning. Vårt mål er at en ungdomsskolereform skal kunne virke fra januar 2025.

Flertallet på Stortinget har gitt stor tilslutning til vår beskrivelse av utfordringer og tanker om hva en reform må finne løsninger på. Men de rødgrønne partiene ville ikke være med oss på å kreve en bredere og åpnere prosess gjennom et partssammensatt utvalg. Det gir beklageligvis en mer lukket prosess. Høyre gikk til valg på en veldig konkret politikk som skulle løftes inn i denne ungdomsskolereformen og det skal vi selvfølgelig jobbe for at kan bli en realitet. Vi vil fortsatt løfte skolen videre for våre kommende generasjoner – og nå med fokus på ungdomsskolen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen