Mot lov skal ulven drepes!

Akkurat nå jages en ulv i Åsnes og omegn, hvis den da ikke allerede er drept. Hans eller hennes eneste forbrytelse er å være ulv og den har blitt sett av mennesker.

Skadefellingstillatelse ble først avslått, så gitt etter noen dager, uten at det har kommet noen nye opplysninger i saken. Ifølge norske lover og forskrifter skal fredet rovvilt kun skadefelles dersom det dreier seg om en reell og bestemt skadegjører. Denne stakkars ulven har ikke krummet et hår på noen sau. Den skal drepes i et område som på toppen av det hele delvis er ulvesone, et lite område av Norge hvor ulv skal ha særlig prioritet. Det blåser statsforvalteren i. Det er heller ikke foretatt DNA-analyser av den for å finne ut av om det er en genetisk viktig ulv. Her skal drepes, selv om det ikke kan hjemles i lovverket. Dette er rett og slett faunakriminalitet begått med myndighetenes velsignelse.

Denne ulven heter ikke Freya, den er ikke en hvalross, den befinner seg der den skal være, den spiser vilt, og det har den visst fortsatt lov til. Hjertesukk: hadde bare alle dyr som er utrydningstruet og likevel blir drept fått like mye oppmerksomhet som Freya.

I sommer har foreningen Aktivt Rovdyrvern klaget på skadefellingstillatelser gitt på 16 bjørner, 10 ulver, 8 gauper og 9 jerver så langt. Av de vi har fått svar på har vi fått avslag på samtlige klager.

Jervejakta er blitt fremskyndet til 20.08. til tross for mange høringssvar som frarådet dette, da jakta griper inn i yngletida og er i strid med fredningsplikten for ynglende dyr. Bjørnedrap går unna selv om Sverige skal skyte ut 25 prosent av sin bjørnebestand. Gaupene får også unngjelde.

Lagmannsretten opprettholdt den 06.07. tingrettens dom i Letjennasaken, hvor en intakt, stabil ulvefamilie inne i ulvesonen ble drept på lisensjakt med statens velsignelse. Disse drapene skjedde i januar 2020. Staten, ved Klima- og miljødepartementet, har gitt seg selv uvanlig lang ankefrist, til den 16.09. Det er ingen grunn til å tro at de nå tar til vettet og forholder seg til rettens avgjørelse om at drapene på Letjennaulvene var lovstridige. Tvert imot, de kommer ganske sikkert til å anke en entydig og sterk dom. Staten er eleverte, de hever seg over egne lover og egen domstol.

Mens rettsapparatets tidkrevende prosesser går sin gang, fortsetter massakrene i våre skoger. Her er det ingen oppsettende virkning og en ser en total neglisjering av rettskraftige dommer. Vi har vel snart ingen rovdyr igjen, de drepes mens gresset gror, myndighetene viser en forakt for egen domstol i dette. Samtidig gjør nabolandet vårt Sverige også sitt beste for å desimere sine arter i et forrykende tempo. Det bør ha konsekvenser for våre egne vurderinger, kanskje vi bør bli mindre triggerhappy, men nei, det ser vi ikke.

Dette er Norge anno 2022 og anno 1845, da vi for alvor satte i gang å utrydde alt rovvilt. Nå er vi i full gang igjen. Skulle tro vi visste bedre nå enn for 250 år siden, med masseutryddelsen av arter som skjer globalt nå på grunn av arealtap, jakt og klimaendringer.

Vi har under 1000 av alle rovviltartene til sammen i Norge. Alle er sterkt eller kritisk truet, på rødlista. De kan Norge tydeligvis ikke leve med. Utlandet har heldigvis begynt å få øynene opp for vår vanstyrte viltforvaltning og utrydning av truede arter. Om ikke annet, så var kanskje drapet på Freya og hennes død ikke helt forgjeves. Men fortsatt gjelder at hvis du er glad i troféjakt og liker å utrydde arter, så ‘Look to Norway’. Her er det bare å drepe i vei. Tillatelsen til felling gis fredag kveld på telefon og jaktlaget står klare med børsa og bikkjene. Gøy å ta liv, vet du, og enda festligere er det når det skjer i strid med loven, men med statens velsignelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen