Min kamp mot NAV i 10 år og UDI i 3 år

Jeg er en dame på 47 år, jeg ble slått ned på jobb for 11 år siden og har levd i et smertehevete siden da. Skaden min ble godkjent som yrkesskade av NAV rett etter at jeg ble slått ned. Jeg sliter med søvn pga av smertene og har en god natt hvis jeg får sove 4 timer sammenhengende. Jeg har gjort alt NAV har sagt jeg må gjøre : Deltatt på behandlingsopplegg på flere institusjoner, prøvd meg ut i praksis forskjellige steder og i forskjellige yrker for å avklare hva kroppen min greier, men uten å finne en god løsning for meg og min kropp. Jeg har vært innom Velle i over 1,5 år og Fønix i snart 1 år pga at det krevde NAV for at jeg skulle få AAP. I oktober hadde jeg og min saksbehandler på Fønix møte med min saksbehandler på NAV for å snakke om fremtiden for meg og evt en gradert uføretrygd siden kroppen og helsen min er for dårlig. Da fikk vi klar beskjed om at NAV kom ikke til å behandle noen gradert uføresøknad før jeg hadde prøvd å jobbe på kontor pga at jeg er høyskoleutdannet, så måtte jeg ha praksis på kontor før de ville vurdere noen uføregrad på meg.

I slutten av oktober fikk Fønix beskjed om at de hadde meg som oppdrag til utgangen av Januar, der de skulle få meg ut i praksis på et kontor. 6. november fikk jeg vedtak fra NAV om at min AAP sluttet 30. oktober. Så jeg får ikke penger lengre, men ut i praksis må jeg. Min yngste sønn på 12 år bor hos meg 50% og 50% hos sin far. Så jeg er alene om å betale husleie, strøm, mat og andre ting vi trenger. Da jeg kontaktet NAV og lurte på hva jeg skulle gjøre nå fikk jeg beskjed om å gå på sosialen. Så det var det jeg gjorde nå i slutten av November og fikk akuttstønad siden jeg ikke hadde penger til husleie eller mat til meg og min sønn. Det hjalp oss å vite at vi iallefall hadde tak over hodet frem til nyttår. Men hvordan jeg skal betale strøm, husleie i januar vet jeg ikke. Jeg har ny søknad inne på sosialen, men den har de behandlet nå i over 2 uker og fortsatt ikke gjort noe vedtak. Så jeg vet ikke om jeg har mulighet til å kjøpe mat og noe godt til jul for min sønn og meg eller om jeg har mulighet å kjøpe noe julegave til han. Alt dette er takket være NAV som tyner meg maksimalt.

I begynnelsen av Desember var jeg og min saksbehandler på Fønix i møte med NAV igjen angående inntekt under kommende praksisperiode. Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle søkt om tiltakspenger med en gang AAP'en min stoppet, men det fikk jeg ingen beskjed om da jeg kontaktet NAV, da fikk jeg beskjed om å kontakte sosialen. Min saksbehandler på Fønix viste til de tester de har tatt av meg ang kontorjobb, testene var langt i fra positive for min del, så Fønix mener jeg kan kanskje klare 1,5 timer jobb om dagen med flere pauser. Hun vi pratet med på NAV skjønte at Fønix ville aldri klare å finne en jobb til meg, men ut i praksis må jeg før de kan behandle søknaden om gradert ufør.

Jeg har nå levert inn søknad om tiltakspenger for praksisperioden som starter kommende uke, men behandlingstiden på tiltakspenger er 4 uker, så hvordan jeg skal komme meg inntil Tønsberg 5 dager i uken de neste 4 ukene, er meg et stort spørsmål. Jeg bor på Skallestad så det er alt for langt å gå til Tønsberg og det vil heller ikke kroppen min takle.

Jeg har slåss i 10 år mot NAV for å bli ferdig avklart. Jeg har papirer fra Fønix, Velle og div, steder jeg har vært utplassert om at ingenting står på min innsatsvilje, jeg ønsker å være ut i jobb, men smertene og søvnproblemene mine gjør at jeg ikke klarer mye. Hvorfor skal det være så vanskelig å få papirer på at man er delvis ufør når alt viser at kroppen min ikke klarer å jobbe 100%? Det å slåss mot NAV sliter meg ut, og gir meg mye bekymringer.

Endelig skulle jeg få feire jul sammen med min sønn, noe jeg ikke har gjort på 4 år. Jeg har gledet meg til denne julen lenge, men nå gjør jeg ikke det lengre pga NAV, jeg gruer meg.

I tillegg til å slåss mot NAV slåss jeg også mot UDI, det har jeg gjort i snart 3 år. Årsaken til det er at 16. mars er det 3 år siden jeg giftet meg med min mann som er i fra og bor i Tunisia. Vi har søkt om familiegjenforening, men fått avslag på avslag. Mange av grunnene har vært helt syke, bl.a. At det var tvangsekteskap, etter bevis på bevis om at det ikke er noe tvangsekteskap der til slutt utlendingsnemda erklærte at det ikke var noe tvangsekteskap, da jeg er norsk og vitnemål fra meg og min kjære, samt vitnemål fra venner og familie på begge sider om at det ikke er noe tvangsekteskap. Så fikk vi avslag fra UDI pga aldersforskjellen mellom oss, men også her ga utlendingdsnemda oss medhold. Så fikk vi avslag for at inntekten min var for usikker. Det at min mann har en godt betalt jobb, så snart han kommet til Norge har ingen betydning for UDI. Der er det kun min inntekt det går på, at ting ville vært mye bedre for både meg, min sønn og min mann hvis vi hadde fått bodd i lag både økonomisk og personlig, vil ikke UDI se på i det hele og det store. Min sønn var født i 25. uke og har Davids syndrom, av den grunn kan ikke vi flytte fra Norge. Han trenger sin trygge tilværelse her og han trenger å være nær både sin far og meg. Dette vil ikke UDI ta noen hensyn til. Derfor har ikke jeg mulighet til å flytte ned til min mann pga at min sønn trenger meg nær, han er avhengig av den tryggheten både hans far og jeg gir han.

I det siste avslaget fra UDI, står det at vi er velkomne til å søke om familiegjenforening på nytt så snart jeg har sikker inntekt, for meg vil det si gradert uføretrygd og dette prøver NAV nå å sette en total stopper for med å stoppe alle utbetalinger til meg. Det at jeg måtte gå på sosialen for å få hjelp nå som jeg ikke har inntekt, har gjort at det vil ta iallefall 3 år til før min mann kan komme og bo sammen med oss. Å være gift i 6 år før man kan bo sammen er helt uhørt etter mi mening.

Planen vi hadde for denne julen var at min mann skulle komme opp på besøk og feire jule sammen med min sønn og meg, men pga at jeg måtte på sosialen for å få penger til mat og husleie, så får han ikke komme hit og feire julen sammen med oss,