Merkelig argumentasjon om energi fra NHO

Norge burde trolig heller strekke seg etter sagaøyas klimasatsing og samarbeide med dem istedenfor EU.

I lys av dette blir det ganske merkelig at NHOs ledertrio Annikken Haugli, Åslaug Haga og Erik Lahnstein, mener Norge blir satt på et sidespor dersom vi ikke blir med i energisamarbeidet og godtar fornybardirektivet til EU, som de skriver i et DN debattinnlegg 11. juli 2024.

EUs fornybarandel av det totale energiforbruket er på svake 23 prosent, ifølge data fra Eurostat. EU har satt seg som mål å øke denne andelen til minst 32 prosent innen 2030 som en del av sine Green Deal målsettinger for bærekraftig utvikling og reduksjon av klimagassutslipp. Fortsatt langt opp til seierspallen der Norge inntar andreplassen.

NHO frykter at norske virksomheter vil få betydelig utfordringer dersom vi ikke går med i EUs energisamarbeid. «Rask gjennomføring av EØS-relevant lovverk er avgjørende for norsk næringsliv, da det sikrer at norske bedrifter kan konkurrere på like vilkår som sine europeiske konkurrenter», skriver de tre i DN.

Normalt jobber NHO for bedre vilkår for sine medlemmer. Rimeligere fornybar energi enn i resten av Europa, har Norge hatt i mer enn hundre år. Det er hovedårsaken til at vi har fått bedre privatøkonomi og velferdsutvikling enn europeerne. Verdiskapningen som følge av lave energipriser, er hovedårsaken til at vi har kunnet fordele verdier og velferd bedre til folk flest, og samtidig hatt gode rammebetingelser for næringslivet. Mener NHO nå at vi nordmenn skal ned på levestandarden til EU-nivå?

EUs mål er lett å gjennomskue. Med Norge fullintegrert i det europeiske energisystemet, øker automatisk fornybarandelen i EU med ett prosentpoeng til 24 prosent, og Norges andel reduseres til samme nivå. Det betyr at vi i Norge automatisk må ta mer ansvar for Europas mislykkede energipolitikk.

Hvordan NHO ser for seg at europeisk hydrogen er annerledes enn det norskforedlete grunnstoffet, er nok en nøtt for de fleste. Argumentene om sertifiseringsordning av hydrogen i EU, virker derfor noe søkt. Selv om mange mener denne energibæreren blir nøkkel i klimaomstillingen, er det viktig å være klar over at energi brukt til hydrogenproduksjon bare gir 20 til 25 prosent energiutbytte. Uansett hvor billig vindkraften blir, vil energikonsum ved bruk av hydrogen bli fire til fem ganger dyrere. Det er også litt rart å tenke seg hydrogenproduksjon kun på tidspunkter med stort kraftoverskudd og lav pris. Framstilling av hydrogen vil være energikrevende uansett effektivitetsgevinster som følge av teknologiske framskritt.

NHOs ledertrio skriver i innlegget om nødvendigheten av hurtig konsesjonsbehandling av ny fornybar kraft, spesielt uregulerbar vindkraft. De frykter mangel på investeringer og arbeidsplasser. Dette kan bare skje gjennom samarbeid med EU. Tenker NHO at rask gjennomføring etter EUs regler vil håndtere vindkraftmotstanden på bedre vis? Rask gjennomføring øker i alle fall mulighetene for at flere hensyn «glemmes». Manglende hensyn utløser naturlig nok færre krav som gir lavere investeringskostnader. Det er mest sannsynlig hovedgrunnen til NHOs argumentasjon.

Behandlingstiden skal være maksimalt ett år ifølge reglene i EUs fornybardirektiv, og prosjektene får unntak fra krav til omfattende miljøkonsekvensutredning.

Med vår altfor trege saksbehandling, har vi likevel klart å misse på sentrale krav som menneskerettigheter. Hva mer vil renne ut med badevannet dersom vi får hurtigsporet som NHO ønsker seg?

«Uten innlemming av det oppdaterte fornybardirektivet og det felleseuropeiske regelverket vil norske bedrifter miste konkurransekraft, og mulighetene for å utvikle ny grønn industri vil svekkes. I praksis betyr det en mindre effektiv grønn omstilling, færre grønne arbeidsplasser og redusert velferd. «Kort sagt: Norge vil stå dårligere rustet i overgangen til en bærekraftig fremtid», skriver NHO i innlegget.

Hvordan denne konkurransekraften forsvinner, er forklart av NHO med en utrolig merkelig argumentasjon. Næringsforeningens mål nå, er visstnok endret til like konkurransevilkår som i EU, og ikke bedre rammebetingelser for sine medlemmer som NHO historisk sett har jobbet for.

Vi er ett av få land i Europa med betydelig kraftoverskudd, og NHO har sammen med kraftbransjen allerede klart kunststykket å skaffe høy europeisk energipris til de aller fleste i Norge. Hvordan NHO mener at konkurransekraften kan økes, forblir en gåte. Skal det norske lønnsnivået ned på EU-nivå; Det er vel ikke så mange andre kostnader å ta av?