Debatt
Matkøene har mer enn én årsak
Forenklede beskrivelser av situasjonen hjelper ingen. Det tilslører virkeligheten: Dyrtid rammer de som har lite fra før hardest.
Selvsagt vil det være noen som kan klare seg uten matposen, men det overordna bildet er at matkøene illustrerer at det er mange flere som har fått en vanskelig økonomi, skriver forfatterne av kronikken. Bildet viser klargjøring av matposer ved Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo.
Stian Lysberg Solum
En fersk rapport fra Fafo, «Mathjelp på dugnad», har fått mye oppmerksomhet. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er blitt kritisert for å si at folk står i matkø for å kunne bruke penger på andre ting enn mat. Både hun og Nav-direktøren er blitt harselert med i «Nytt på nytt» fordi det ble oppfattet at de ikke tar situasjonen alvorlig nok.
Andre har pekt på at det er mange ukrainere i køene, og at noen av disse kanskje henter mat for å kunne sende penger hjem. Frivilligheten selv har vektlagt at det er nye grupper i matkøene deres; barnefamilier og folk i arbeid.
Politikerne har hatt forskjellige svar på utfordringene som rapporten vår synliggjør. Noen mener de statlige ytelsene er for lave, andre at frivilligheten må få mer penger for å drive med matutdeling. Noen har stilt spørsmål ved integreringspolitikken, andre har pekt på behovet for å få flere i arbeid.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
