«Matfylket» trenger flere matfagarbeidere

Av: Marianne Chesak, fylkesvaraordfører (Ap) og Erling Nordgård, fylkestingskandidat (Ap)

Vi kaller oss «matfylket», men for få søker på mat-linjene på Jåttå, Bryne og Karmsund videregående skole. Rogaland trenger de beste fagarbeiderne for å foredle de beste og reneste råvarene.

Vi kaller oss «Matfylket Rogaland». Og tittelen brukes ikke bare av «oss». Mang en statsråd eller bedriftsleder med rulle-R har brukt samme hedersbetegnelse de siste årene. Det er ikke uten grunn. Alle kjenner Gladmatfestivalen. Men de beste tomatene i Norge er fra Finnøy. Det saftigste lammekjøttet er fra Rennesøy. Den beste silden er fra Haugalandet. Og de beste «sjitneste» gulrøttene er fra Jæren. Under Det Norske Måltid denne måneden vant Rogaland 5 av 12 gull-medaljer – klart flest i landet – i det som er et slags norgesmesterskap for matfag.

MER DEBATT: Storhaug slår seg på brystet med puslete 3800 innbyggere per km2

Søkertallene på restaurant- og matfag på Jåttå, Bryne og Karmsund videregående skoler tegner imidlertid et mer dystert bilde av matfylket. Det er nemlig for få ungdommer som tiltrekkes av restaurant og matfaget. Antallet søkere har de siste årene gått nedover. Og det er faktisk plass til flere pulter i klasserommet når elevene undervises i kokkefaget, mat-teori og gym. Totalt har Rogaland 16 klasser i matfag. For skoleåret 2018/2019 var det bare 106 primærsøkere til 120 plasser.

Vi besøkte Jåttå videregående skole og møtte Frida og Lilja Karina som snart skal ut i lære, som kokk og som kjøttskjærer. De snakket engasjert om restaurant og matfaget, og at det er synd at flere ikke søker seg inn til dette mangfoldige faget. Her er du i dag så og si sikret læreplass, og siden vi er matfylket er alle primærnæringer innen faget representert i fylket vårt.

Dette bør vi ta på alvor. Rogaland skriker etter fagarbeidere innenfor matbransjen. Både servitører,pølsemakere, kjøttskjærere og kokker. For å foredle de beste og reneste råvarene i landet, trenger vi også de beste fagarbeiderne. Flere av oss må ta ansvar. Politikere må legge til rette for læreplasser. Bransjen må gi beskjed om behovet. Og foreldre må oppfordre ungdommene sine til å sjekke ut alle mulighetene matfaget har å by på. Vi har nemlig de aller beste forutsetninger for at Rogaland fortsatt kan være matfylket i årene som kommer. Det skal ungdommene våre vite før fristen for å søke videregående skole går ut 1. mars.

MER DEBATT: Barnefamilier presses ut av boligmarkedet og byen forgubbes

Utdelingen av svennebrev 31.januar i Haugesund og 7.februar i Stavanger er festdager for Rogaland Fylkeskommune. Da får flere hundre lærlinger beviset på at de er klare for verden. De har da fullført 2 år teori og 2 år læretid - og kan være med å bidra til fellesskapet vårt. Rogaland har en stolt historie også på dette området. Halvparten av ungdommene våre søker seg til yrkesfag. Det er mange i forhold til mange andre plasser i landet, men kunne fint vært enda flere. Det forteller noe om ungdommenes vilje til å produsere - som seinere fører til en evne til å produsere. Uten fagarbeidere fra Rogaland stopper Norge. Og uten matfagarbeiderne kan Rogaland ikke lenger være Norges matfylke.