Mat er også i aller høyeste grad beredskap

Senterpartiet i Fredrikstad har alltid hatt et stort fokus på jordvern og matproduksjon.

Siden krigen i Europas kornkammer er et faktum, har alvoret kommet mye nærmere oss enn det vi liker. Vi vet at vi har en svært liten og sårbar selvforsyningsgrad på under 40 prosent. Det vil si at vi er avhengig av å importere mat til vår befolkning.

Når de vanlige importkanalene stenges, må vi tenke nytt når det gjelder selvforsyning.

Som et eksempel har India stengt sin eksport av ris for på denne måten å sikre sin egen befolkning.

Svartehavet er per nå stengt for eksport av Ukrainsk korn, som svært fattige land er helt avhengige av.

Uro i verden starter ofte med prisøkning på korn og annen nødvendig råvare, og deretter matmangel.

Vi har et svært ustabilt vær. Klimaendringer har ført til mye uforutsigbarhet for matprodusenter – også her i Fredrikstad. Bønder må forholde seg til det været vi alle til enhver tid får, enten det er tørke eller styrtregn.

Senterpartiet er, som nevnt innledningsvis, opptatt av matjord og jordvern. Med kun tre prosent dyrka mark i Norge, har vi ikke en centimeter å miste. Nasjonalt har vi et jordvernmål på 2000 dekar. Med andre ord, dette er maks av hva vi kan bygge ned. Det er nå krefter som sier at dette er altfor mye. Målet må være en nullvisjon. Det er vi helt enige i. Det er i dag behov for endringer i plan- og bygningsloven og formelle krav til konseptutvalgutredning (KVU), som bør sikre at utbygging av infrastruktur ikke tar matjord. Dette kravet finnes ikke i dag. Det er hver gang et spørsmål om økonomi. Å skyfle bort matjord og bygge er adskillig mindre inngripende – også for lommeboka – enn å sprenge granitt for utbygging.

I siste bystyremøte i Fredrikstad, ble det fattet et vedtak som flere kommuner burde se til. Gudebergjordet ble vedtatt ført tilbake til LNF (landbruk, natur og friluft) i sin helhet. Det vil si at hele 350 dekar med flott dyrka mark er sikret for fremtidig matproduksjon i byen vår. Det var full enighet på tvers av politiske skillelinjer som vedtok dette. Gudebergjordet er vernet uavhengig av politisk styring.

I motsetning til det som ble vedtatt i Fredrikstad, har vi et grelt eksempel i Vestby, hvor IKEA planlegger å bygge varehus på 80 dekar av beste matjordkvalitet. Hvordan kan slikt skje med dagens urolige verdensbilde tett innpå oss? Her må politikere slutte med å tenke kun kommuneøkonomi, og sette utfordringene opp mot hverandre. Hva skal man med penger, hvis befolkningen ikke har mat på bordet?

Jordvern hadde vært best tjent med å være styrt fra sentralt hold. Når hver kommune, liten eller stor – skal styre dette særdeles viktige spørsmålet, ville vi vært tjent med retningslinjer fra statlig forvaltning.

Mat er også i aller høyeste grad beredskap. Vi hadde kornsiloer som en viktig del av denne beredskapen. Kornsiloene lå naturlig nok ved kaianlegg og sjønært. Tomtene ble for verdifulle for beredskap, og blir nå forvandlet til blokkbebyggelse med leiligheter til millioner. Matberedskap taper – igjen!

Hvete vokser ikke i hyllene på Rema 1000 eller i andre butikkjeder. Hvete til brød vokser på god matjord, og hvete burde vært lagret som en beredskap for befolkningen.

Vi må også innom temaet arbeidsplasser. Bortsett fra arbeidsplasser i landbruket, som igjen genererer 2,4 arbeidsplasser per bonde utenfor selve landbruket, er næringsmiddelindustrien i Fredrikstad og Østfold helt avhengig av landbruket som råvareleverandør. Næringsmiddelindustrien i Fredrikstad er betydelig, med rundt 1000 arbeidsplasser. (Agri Analyse rapport 5 – 2017).

Avslutningsvis kan vi konkludere med at uten matjord, ingen mat. Landbruket står for over halvparten av energien vi får i oss, og kanskje overraskende står fisk og skalldyr for bare to prosent.

Ta vare på matjorda!