Mannsutvalget er eksportvare

Norge har ledet det internasjonale arbeidet for kvinners rettigheter, og er et i mange henseender internasjonalt likestillingsforbilde. Med et eget mannsutvalg viser Norge nå også politisk vilje til å ta tak i gutter og menns utfordringer. Dette arbeidet må få betydning, ikke bare nasjonalt, men også i det internasjonale likestillingsarbeidet.

Gutter og menns overrepresentasjon i flere negative statistikker er et økende problem globalt. Fra frafall i skolen til selvmord og vold, statistikken ser ikke lovende ut. Disse utfordringene er ikke unike for Norge, og vi ser lignende trender utfolde seg i en rekke land.

Det som imidlertid er unikt, er at Norge har fått et mannsutvalg; et initiativ som det ikke finnes tilsvarende av internasjonalt – verken når det gjelder omfang eller ambisjoner.

Som rådgiver i Reform – ressurssenter for menn, og også som amerikansk innvandrer i Norge, har jeg med ett ben i hvert land fulgt arbeidet til Mannsutvalget med stor interesse. Utvalgets arbeid har potensiale til å skape positive ringvirkninger, både nasjonalt og internasjonalt.

Nedsettingen av et mannsutvalg har bidratt til debatt og økt engasjement for gutters og menns utfordringer. Dette ser vi ukentlig, der temaer knyttet til Mannsutvalget og menns situasjon blir diskutert i landets aviser og på sosiale medier.

I en undersøkelse som nylig ble gjennomført i USA, svarte unge menn at de stoler mer på Andrew Tate enn de gjør på president Joe Biden. Problemet er at aktører som Andrew Tate sprer villedende teorier om at samfunnet ikke bryr seg om gutter og deres problemer.

Tate får mindre legitimitet ved at samfunnet nettopp viser at vi bryr seg om, og arbeider systematisk med gutters likestillingsutfordringer. Mannsutvalget står som et eksempel på hvordan dette kan gjøres i praksis.

Mannsutvalget vil nok ikke være mirakelkuren mot alle likestillingsutfordringer som menn og gutter i Norge har. Det krever helhetlig innsats på alle samfunnsnivåer, over tid. Det har likevel stor betydning at norske politikere anerkjenner og ser alvoret i disse utfordringene. Mannsutvalget er flott, og hvordan utvalgets anbefalinger vil bli fulgt opp er avgjørende.

Jeg og mine kollegaer i Reform er ikke de eneste som ser fram til Mannsutvalgets utredning, og arbeidet i etterkant. Jeg håper at arbeidet ikke begrenses til Norge, men også benyttes som et godt eksempel internasjonalt.

Les også: Antisemittisme som skjulested

Mange ser med rette mot Norge som en leder i kampen for likestilling. Dette er også en viktig del av hvordan Norge promoterer seg internasjonalt. Jeg håper at verden heretter kan se til Norge som eksempel på hvordan ulikestillingen som mange menn og gutter opplever, kan møtes.

Les også: – Villsvinet er det smarteste dyret jeg vet om

Jeg håper også at de som arbeider med Mannsutvalget griper muligheten til å påvirke, her i Norge, men også internasjonalt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen