Debatt
Mannen som ikke kan le
Selv har han ingen latter, så Donald Trump velger å latterliggjøre andre. Det beste vi andre kan gjøre, er kanskje å le av ham.
Dersom man heller bruker ord som «rar», «snodig» eller «merkelig» om Trump og hans likesinnede, så visner de. De elsker å bli fryktet, men hater å bli ledd av, skriver Anne-Kari Torgalsbøen.
Megan Varner
I 1968 ble det laget en norsk filmkomedie med den folkekjære Rolv Wesenlund i hovedrollen, om en mann som ikke kunne le. I USA prøver nå en mann som heller ikke kan le, å bli landets neste president.
I motsetning til filmens hovedperson, som dertil hadde sans for humor, har Donald Trump intet ønske om å le fordi det ikke er noe i ham som kan respondere på noe morsomt. Han evner ikke latter, ei heller smil. Det ligner mer på et grin; en fordreining av munnen eller ansiktet som minner om spott, selv når han blir bedt om å ta selfier med fansen. Det nærmeste denne humørløse mannen kan komme en latter, er gjennom latterliggjøring av andre mennesker.
Vi husker godt hans forakt for svakhet og hvordan han gjorde narr av foreldrene hvis sønn ble drept som soldat og den handikappede journalisten som på grunn av sykdom hadde ufrivillige bevegelser.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP