Mammografiprogrammet er ikke skadelig, det bør tvert imot utvides aldersmessig

I en artikkel publisert i Dagsavisen 8. mai, stilles det spørsmål om mammografiscreening gjør mer skade enn nytte. Dette er et spørsmål som gir oss frysinger på ryggen.

Det er vist at mammografiscreeningen fungerer. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Forskningsrådet gjort en forskningsbasert, uavhengig evaluering av Mammografiprogrammet i Norge (rapporten forelå i 2015.)

Den konkluderer med at Mammografiprogrammet fungerer som man kan vente, og at brystkreftdødeligheten har blitt redusert som følge av programmet. Hvert år redder Mammografiprogrammet rundt 100 liv.

Artikkelforfatteren mener at det er på tide å ta innover seg hvor store konsekvenser overdiagnostisering og overbehandling av brystkreft har for kvinner. Kreftbehandling er en stor fysisk og psykisk påkjenning for kvinnen som er berørt, og for de pårørende. Dette er dessverre sannheten. Men som nevnt i artikkelen, så det er ikke mulig å si hvilke kreftsvulster som vokser så sakte at det ikke er nødvendig å gi behandling.

For veldig mange kvinner vil det være en stor psykisk påkjenning å gå med diagnostisert brystkreft, men ikke ta imot behandling, i tilfelle man er en av de få som overbehandles. Og vi vet også at de kvinnene som overbehandles, hovedsakelig er i gruppen som får den mest skånsomme behandlingen.

Videre nevner Langlete at Mammografiprogrammet er for kostbart for det norske samfunnet. At disse pengene kunne gått til forskning og behandling av mye mer dødelige krefttyper enn brystkreft, som tross alt veldig mange overlever.

Men det er jo mye nettopp takket være screeningprogrammet, (og bedre behandling), at dødeligheten av brystkreft er så lav!

I tillegg viser studier at kvinner med screeningoppdaget brystkreft har bedre livskvalitet enn kvinner som oppdager brystkreften selv. Mye på grunn av at kreften oppdages på et tidlig tidspunkt.

Bedre livskvalitet fører til bedre økonomisk bidrag tilbake til samfunnet. I tillegg fører tidlig oppdagelse gjennom screeningprogrammet til mindre behov for helsehjelp og mindre og mer skånsom behandling, som igjen er økonomisk gunstig.

I Brystkreftforeningen mener vi at i stedet for å legge ned mammografiscreeningen som artikkelforfatteren nevner, bør den utvides aldersmessig. Europeiske retningslinjer og WHO har kommet med anbefalinger om at screeningalderen bør utvides ned til 45 år og opp til 74.

Dette er noe vi mener bør innføres også i Norge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen