Maktbastioner bør granskes

Tre landsdekkende sykehus forsøkes nå lagt ned i Helse Sør-Øst (HSØ). Dette gjelder Ullevål sykehus som beredskaps-, traume- og krisesykehus, Rikshospitalet som spesialsykehus for forskning og kompliserte sykdommer og Gaustad psykiatriske sykehus, med landets fremste fagfolk.

Regionale helseforetak (RHF) har stor innflytelse på helse- og sykehusutviklingen i landet. Slike maktbastioner – som er landsdekkende og kapitalsterke, bruker offentlige ressurser og er ganske selvstendige – bør etter vår mening granskes med tanke på inhabilitet, styring av meninger og styring av politiske beslutninger.

En nedlegging av Ullevål universitetssykehus er en svært viktig sak. Ullevål tjener hele landet som beredskaps-, traume- og krisesykehus. HSØ og tidligere statsråd Bent Høie har forsøkt å legge ned sykehuset og dette gjentas gang på gang av nåværende helseminister.

Men Stortinget har ikke vært involvert i eller godkjent avgjørelsen. Det foreligger ikke noe stortingsvedtak for at Ullevål sykehus skal legges ned som beredskaps-, traume- og krisesykehus for hele landet.

Rikshospitalet (RH), som sto ferdig for bare 20 år siden, ble bygget som landets komplette spesialsykehus for sjeldnere sykdommer, medisinsk forskning og utdanning. RH blir nå plukket fra hverandre bit for bit. Skrotet, komprimert og omgjort til et vanlig akuttsykehus med for liten plass.

Helse Sør-Øst har nå satt i gang store byggeaktiviteter ved Rikshospitalet. Igjen: Det finnes ikke noe stortingsvedtak for at RH skal legges ned som spesialsykehus for hele landet, heller.

Gaustad psykiatriske sykehus, landets største og eldste psykiatriske sykehus skal nedlegges. Dette sykehuset er bygget spesielt for psykiatriske pasienter og det er vernet. Nå invaderes det av andre medisinske spesialiteter. Fordi Rikshospitalet, som ligger parallelt med Gaustad, er for lite.

Psykiatriske pasienter, som er en utsatt pasientgruppe, blir henvist til omgivelser av stål og asfalt i Sinsenkrysset ved Aker sykehus. Det finnes heller ikke et stortingsvedtak for at Gaustad psykiatriske sykehus skal legges ned.

For budsjettåret 2024 foreslås for landets helse- og omsorgstjeneste totalt et budsjett på 277,6 milliarder (Prop.1S. Helse og omsorgsdepartementet). Av dette tilbys spesialisttjenesten i og utenfor sykehus til sammen 223,4 mrd. – 215,8 mrd. til RHF-er og 7,6 mrd. til andre spesialister (Prop.1.S, gul bok).

De regionale helseforetakene får da hovedansvar for hele 77,7 prosent av landets helsebudsjett, og hvis man inkluderer spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus – private med avtale – så blir det hele 80,4 prosent av landets helsebudsjett.

RHF-ene har i tillegg til store økonomiske ressurser en egen helseforetakslov som gjør at de nærmest ukontrollert, direkte og indirekte, kan styre helseutviklingen over hele landet.

Dette gjør at RHF-ene – som «en stat i staten» – kan påvirke bosetting og arbeidssted for folk flest ved å flytte rundt på sykehusene. Det blir også forsøkt med det nye Mjøs-sykehuset i Innlandet.

Stortinget står igjen med svekket makt og må bevilge milliarder til en forpliktet sykehusutbygging uten reelt å kunne styre sykehusutviklingen i landet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen