Må løftes høyt på agendaen

Norge har en sentral rolle internasjonalt som fredsnasjon og forkjemper for grunnleggende menneskerettigheter. Det haster nå med å få på plass sanksjonsordninger mot enkeltpersoner som har bidratt til tortur, politiske fengslinger, overgrep og drap.

Vi må presse på overfor EU for å få på plass menneskerettighetssanksjoner etter modell av USAs Global Magnitsky Act.

Sergei Magnitskij var en russisk skatterådgiver som avdekket storstilt korrupsjon utført av russiske tjenestemenn. Hans amerikanske klient Bill Browder ble utvist fra Russland i 2005 fordi han ble påstått å være en nasjonal trussel.

Magnitskij ble selv anklaget for skatteunndragelse og arrestert i 2008. Han satt ett år i fengsel før han døde.

Han skal ha dødd etter mishandling og tortur utført av flere offiserer i det russiske innenriksdepartementet, ifølge blant annet den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Moscow Helsinki Group, en søsterorganisasjon til Den norske Helsingforskomité.

Nylig stadfestet Menneskerettighetsdomstolen dette.

Magnitsky Act

I kjølvannet av dødsfallet gikk hans klient Browder i gang med å arbeide for å få USA til å innføre menneskerettighetssanksjoner mot russiske tjenestemenn.

USA vedtok the Magnitsky Act i 2012, hvor det ble mulig å vedta sanksjoner mot personer som er ansvarlige for Magnitskyijs død og andre grove menneskerettighetsbrudd i Russland.

Det dreier seg om frysing av eiendeler, visa-forbud og økonomiske restriksjoner.

I 2016 fulgte Global Magnitsky Act som har et mye bredere omfang og inkluderer alvorlige menneskerettighetsbrudd og korrupsjon over hele verden. Canada vedtok i 2017 en lignende lov.

EU-sporet

Selv om amerikanske menneskerettighetssanksjoner mot land og enkeltpersoner ofte sammenfaller med EUs sanksjoner, gjelder mange av Magnitskij- og Global Magnitskij-sanksjonene ikke i EU.

Ofte retter sanksjonene seg mot enkeltland. Global Magniskij-sanksjonene representerer et skifte i dette fokuset fra sanksjoner oppdelt etter bestemte land, til tematiske sanksjoner.

Dette er en mulighet for EU og Norge til å ramme menneskerettighetsbrudd i flere land som per i dag ikke er dekket av dagens EU-sanksjoner.

En mer tematisk tilnærming til menneskerettighetsbrudd vil også være mindre skadelig for EUs og Norges forhold til enkeltland enn hvis man skal ha en mer geografisk innretning på menneskerettighetssanksjonene.

Norge må ta initiativ

Utenriksministeren har pekt på at Norge bør følge EU-sporet og forsøke å få til en felleseuropeisk tilnærming hvor man sammen kan innføre menneskerettighetssanksjoner i hele EU- og EØS-området.

Både Litauen og Nederland har etterspurt dette. Men om disse samtalene trekker ut eller vi mislykkes med å få med alle EU-land på dette, må de nordiske landene gå sammen om å få innført nasjonale menneskerettighetssanksjoner.

Centern og Moderaterna i Sverige ønsker å løfte saken inn i Nordisk Råd. Dette håper jeg alle norske partier vil støtte.

Her kan vi se til flere enkeltland som nettopp har innført menneskerettighetssanksjoner nasjonalt. Canada, Estland, Litauen og Latvia har gjort det. Og Storbritannia vil fortsette prosessen med å innføre dette så snart forholdet til EU/brexit er avklart.

Jeg er glad for at KrF lykkes med å få inn i Granavolden-plattformen at regjeringen skal utrede hvordan menneskerettighetssanksjoner som en del av et europeisk initiativ kan komme på plass.

Men Norge kan ikke bli sittende i baksetet hvis dette ikke skulle lykkes.

Vi må finne sammen med andre land som er villige til å gå foran for å løfte menneskerettighetsspørsmål høyt på agendaen.

Dette handler ikke bare om menneskerettigheter. Det handler også om hvilke muligheter korrupte tjenestemenn og kriminelle økonomiske aktører har til å utnytte systemet i Norge og de europeiske landene.

Med menneskerettighetssanksjoner har vi faktisk mulighet til å innføre restriksjoner på økonomiske investeringer og forhindre hvitvasking.

Vi kan fryse enkeltpersoners eiendeler og forby dem å benytte Visa, når de ikke blir straffet på hjemmebane.

I Europa er vi inne i en tid hvor høyrepopulismen er på fremmarsj, hvor det nasjonale fokuset på egeninteresser og stengte grenser er større enn på internasjonal rettferdighet, menneskerettigheter og nestekjærlighet på tvers av landegrensene.

I dette perspektivet bør vi som en freds- og menneskerettighetsnasjon gå foran og innføre menneskerettighetssanksjoner.