Debatt
Likestilling er ikke kjønnskamp
I kampen for kvinners like rettigheter kan vi ikke ta utgangspunkt i at kvinner og menn er biologisk forskjellige.
Det er ikke feminisme å kle seg i uniform, posere med gevær og skyte ned barn. Å være feminist er å se drap og krigføring som en del av en maskulin norm – men ikke som en medfødt del av det å være mann, skriver Malena Chronholm Bøyesen. (Illustrasjonsfoto)
Getty Images/iStockphoto
På møtet med 8. mars-komiteen våren 2023 var en representant for foreningen Ottar nøye med å påpeke at dagen ikke handlet om feminisme, men om kvinnekamp. «Potato, potato», tenkte jeg, men sa ikke så mye mer akkurat da.
Uttalelsen er imidlertid blitt værende hos meg, som en svak klang i bakgrunnen, hver gang 8. mars blir nevnt. Som om nedstenging av ABC-klinikken ved Ullevål sykehus ikke var toppen av et isfjell; en langsom global nedbygging av rettigheter og likestilling for alle marginaliserte grupper. Som om alt ikke henger sammen. Som om vi ikke trenger hverandre for å oppnå endring.
Kvinnekamp krever samfunnsmessig utvikling. For det er først i troen på kultur som foranderlig at kvinnekamp kan føre til likestilling. Dermed må også kvinnekampen i seg selv være foranderlig. Også synet på kvinnen, hvordan hun identifiseres og hva hun er, må være foranderlig.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
