Debatt

La oss skrote seksårsreformen

Hva gjør vi når vi har tatt feil og barna lider? Vi kan slutte å gjøre feil.

Barneskole, små barn i klasserom
Det er slitsomt for en liten kropp å sitte stille. En slik kropp er skapt for bevegelse. Mye bevegelse, den trenger plass. Det er vanskelig å være konsentrert om noe som er krevende eller kjedelig når man er fem–seks år, skriver forfatterne av innlegget. (Illustrasjonsfoto)
Publisert Sist oppdatert

En av oss overhørte en samtale mellom far og sønn. Sønnen hadde akkurat regnet med større tall enn en kan forvente av en liten gutt. Og faren var glad og stolt: «Gleder du deg til å begynne på skolen», spurte han entusiastisk.

Men sønnen svarte, veldig stille, at han egentlig gruet seg – han hadde ikke lyst til å begynne på skolen. Han var kanskje fem år, og fryktet det som ventet ham.

Seksårsreformen er nå drøye 25 år gammel. Hvordan har det gått? Ble alt så meget bedre? Gjør ungene det bedre nå, når de kommer ut i den andre enden, enn de som begynte da de var sju? Det var hensikten med reformen. Har fem- og seksåringene et bedre liv nå enn da?

Hei!
Du må ha eit aktivt abonnement for å lesa vidare.

2 måneder
20 kr

20,-

KJØP

Powered by Labrador CMS