La oss bremse smitten, men senke skuldrene

Ved inngangen til pandemien hadde vi verken vaksiner eller kunnskap om effektive tiltak for å bremse koronaviruset. Heldigvis står vi nå i en helt annen situasjon. Vi vet nå at covid-19 generelt sett ikke utgjør en alvorlig helsetrussel for barn eller vaksinerte voksne. I tillegg har vi tilbudt boosterdose med vaksinen til de mest sårbare av oss.

Mildere sykdom

Omikronvarianten av koronaviruset fester seg i større grad til de øvrige delene av luftveiene og gir mildere sykdom. Med denne utviklingen er koronaviruset på vei til å bli et virus på linje med influensa, som vi lever med risikoen for å bli smittet av hvert eneste år.

Hvorfor har vi da tiltak?

Selv om kun et fåtall av de smittede utvikler alvorlig sykdom, vil det til enhver tid være en viss andel av de syke som har behov for sykehusinnleggelse. De som innlegges er hovedsakelig uvaksinerte voksne, eller eldre vaksinerte med underliggende sykdommer. Hvis veldig mange blir smittet samtidig vil derfor også antallet som innlegges på sykehus bli høyere, og kapasiteten i helsetjenesten kan bli truet. Det kan føre til at operasjoner og annen planlagt aktivitet må utsettes.

Med mange samtidig smittede får vi også stort sykefravær. Dette kan gå ut over driften av viktige samfunnsfunksjoner, som barnehager, renovasjon og kapasiteten til nødetatene. Det er derfor viktig å bremse smittespredningen.

Hvordan bremser vi smitten?

Det viktigste vi kan gjøre for å bremse smittespredningen er å være hjemme og teste oss når vi er syke. Mange vil også anbefales test etter å ha vært i nærkontakt med en smittet person, eller anbefales jevnlig testing i en periode. Samtidig er det viktig at vi følger smittevernrådene og etterlever tiltakene i samfunnet, som forhåpentligvis vil være av kort varighet.

Barn og unge

Hoveddelen av de smittede er nå barn og unge. Covid-19 utgjør imidlertid ikke en alvorlig helsetrussel for den yngre delen av befolkningen. Gjennom pandemien er det så langt registrert 126 500 smittede barn og unge (det er sannsynlig at det reelle tallet er høyere). Av disse har 200 vært innlagt på sykehus. Til sammenligning, ble det høsten 2021 innlagt 2 583 barn med RS-virus, og gjennom en vanlig influensasesong har 500 barn behov for sykehusinnleggelse. Komplikasjonene «Long covid» og «MIS-C» er heldigvis sjeldne, med en frekvens på 1 av 3 000–4 000 smittede for sistnevnte.

99,7 prosent av barn og unge trenger ikke sykehusinnleggelse grunnet covid-19. Testing av barn som har hatt nærkontakt med en smittet person, eller jevnlig testing i skolene, er derfor ikke et tiltak for å hindre smittespredning blant barn og unge i seg selv, men for å bremse en smittespredning i samfunnet for øvrig.

Å bremse med senkede skuldre

Vi omgir oss med virus, bakterier og andre former for risiko hver dag, hele året. Det er vi vant til. Nå må vi venne oss til tanken på at mange av oss skal gjennom covid-19, men at det for de aller fleste vil gå helt fint. Omikronviruset er i ferd med å gjøre sitt inntog i Fredrikstad. For de fleste av oss betyr det at vi vaksinerer oss, og at de mest sårbare skjermer seg en liten periode, uten å isolere seg helt. Vi må sammen bidra til å bremse smittespredningen for å holde samfunnshjulene og helsevesenet i gang. Utover det, kan de fleste nå senke skuldrene på egne vegne.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen