Kvinner som vil og kan!

Norge er et av de landene i verden hvor likestillingskampen har kommet lengst. Det er i hvert fall det vi ønsker å tro, men det er viktig å ikke legge skjul på at vi har enda en krevende jobb å gjøre for norske minoritetskvinners rettigheter og frigjøring fra ukulturer og tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

Tall fra SSB viser at 31,3 prosent av innvandrerkvinnene i Norge er arbeidstakere, 13,2 prosent arbeidsledige og 55,5 prosent ikke i arbeid. En analyse fra SSB (2020) viser at mange innvandrerkvinner faller utenfor arbeidsmarked og skole. Mens de som er født i Norge med innvandrerforeldre klarer seg bedre enn før. Innvandrerkvinners mangel på nettverk er et alvorlig problem når vi ser at 9 av 10 kvinner fra den norske befolkningen er i arbeid eller utdanning. Av innvandrerkvinner er 7 av 10 i jobb, utdanning eller på tiltak.

Det er på høy tid å få på plass treffsikre tiltak og ordninger for å få synliggjort og dokumentert både den formelle og uformelle kompetansen disse ressurssterke kvinnene sitter inne med. I tillegg må norskopplæringen/introduksjonsprogrammet bli mer målrettet i den forstand at den kvalifisere den enkelte til ordinær jobb, ikke til tiltak på tiltak.

Alle kvinner, uansett etnisk tilhørighet, skal ha adgang til den kunnskap og de standarder man har i det norske samfunnet. Dette er slett ikke en selvfølge for mange kvinner i Norge i dag. Derfor må det føres en bevisst politikk som motvirker holdninger og prosesser som isolerer minoritetskvinner. Valget skal ikke stå mellom full underkastelse eller fullt brudd med egen familie og eget miljø, fordi man ikke velger å følge det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret hvor kvinnens plass er i hjemmet, og hvor en er «dømt» til å leve i familieforhold der kvinnen er underordnet mannen.

For å vinne denne likestillingskampen må vi sørge for at minoritetskvinner får reell frihet til å velge sitt eget liv, enten det gjelder valg av utdanning, jobb eller ektefelle, og sikre dem retten til å få delta i samfunnet på sine egne premisser. Det er ikke til å stikke under en stol at minoritetskvinner opplever dobbel-diskriminering i det norske samfunnet, både fordi de er kvinner og på grunn av sin etniske bakgrunn. Det kommer frem bl.a. gjennom flere studier hvor kvinner fra ikke-vestlige land har oftere og større problemer med å skaffe seg relevant jobb, selv om de har kvalifikasjonene i orden.

Vi vet for eksempel at det er stort behov for arbeidskraft, spesielt innenfor pleie- og omsorgssektoren, samtidig som vi har mange minoritetskvinner med meget verdifull kompetanse på dette området. Mange av disse kvinnene ønsker å komme seg ut i arbeid, men barrierene er så store at de gir opp før de lykkes. Dette er en sløsing med menneskelige ressurser som Norge ikke har råd til.

For å møte minoritetskvinners utfordringer må debatten løftes fra et symbolnivå til de faktiske hindringene og problemene de opplever i hverdagen. Dette debattinnlegget er et forsøk på å få til det. Vi støtter minoritetskvinners kamp, og står ved deres side for å kjempe mot alle former for diskriminering eller negativ sosial kontroll disse møter, om det skulle være fra det norske offentlige samfunnet, enkeltpersoner eller fra egne minoritetsmiljøer i Norge.

En viktig aktør i dette arbeidet er frivilligheten. Det gjøres et stort stykke arbeid med inkludering i frivillige organisasjoner i dag, der LIN i Oslo peker seg ut som suksesshistorie. Frivilligsentralene gjør også en viktig jobb rundt om i landet for å inkludere minoritetskvinner både sosialt, men også med å hjelpe dem ut i arbeid.

Det er også mange bedrifter som har satt inkludering på dagsorden. IKEA og Stormberg er eksempler på bedrifter som har tatt bevisste valg og et samfunnsansvar med hensyn til inkludering. Dette gir bedriftene en lojal og stabil arbeidskraft, samtidig som det gir kvinnene med minoritetsbakgrunn en følelse av mestring og et fellesskap. Det gjøres også spennende ting i forhold til gründervirksomhet blant kvinner med minoritetsbakgrunn, der Sisters in Business er et eksempel på noen viljesterke damer som har gått sin egen vei, og etablert sin egen arbeidsplass.

Konkrete tiltak jeg mener må på plass for å få flere innvandrerkvinner til å bli synlige og sterke medborgere i det norske samfunnet er:

• Norskopplæring/introduksjonsprogram av god kvalitet
• Bevisst rekrutteringsstrategi av kvalifiserte minoritetskvinner i offentlig sektor
• Styrke «Jobbsjansen», et prosjekt i regi av IMDi for å få flere hjemmeværende innvandrerkvinner i arbeid
• Kartlegging av kompetanse og bedre oppfølging for å få flere i ordinært arbeid
• Loven mot diskriminering brukes mer aktivt for å bekjempe diskriminering og forskjellsbehandling
• Oslo kommune/offentlige arbeidsgivere må aktivt rekruttere kvalifiserte minoritetskvinner til blant annet barnehager, sykehjem, skoler, AKS, og så videre
• Opprette mentorordning for kvinnelige ledere med minoritetsbakgrunn for å få flere kvalifiserte minoritetskvinnelige ledere i offentlig sektor
• Stimulere gründerlysten og skreddersy opplæring rettet mot innvandrerkvinner som ønsker å bli selvstendig næringsdrivende. Her kan en prøveordning i Oslo med mikrolån være en god idé
• Sørge for mer effektiv godkjenning av utenlandsk utdannelse, men også klare å nyttiggjøre seg den uformelle kompetansen som mange innvandrerkvinner har
• Yrkesrettede kurs i samarbeid med næringslivet som øker sjansene for å komme inn i arbeidsmarkedet, og flere og gode praksisplasser

Dette er bare noen av tiltakene som kan gi flere innvandrerkvinner en jobbmulighet. Visjonen må være et Norge hvor alle har muligheten til å realisere seg selv – med utgangspunkt i hva en har av kvalifikasjoner og kompetanse fremfor hvilken etnisk bakgrunn en har. I Norge har vi mange kvinner som vil og kan, men som ikke får muligheten til å gjøre en innsats i arbeidslivet. Dette er sløsing med menneskelige ressurser som vi ikke har råd til. Arbeidsgiverne (både offentlige og private) må ta ansvar og se mulighetene fremfor begrensningene hvis målet faktisk er et arbeidsliv med like muligheter for alle. Utfordringen er herved gitt!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen