KS skaper konflikt om boligstiftelsene

«Kommunale boligstiftelser har ingen verdi i seg selv» skriver KS’ Gunn Marit Helgesen i Dagsavisen 12. oktober. Dermed bekrefter hun hele NBBLs kritikk av KS sitt enorme engasjement for en særhjemmel som skal sikre at kommunene kan ta kontroll over hele denne boligmassen.

At hun kaller vår kritikk «skivebom» når hun selv bekrefter den, får så være. Verre er det at hun samtidig feller en hard dom over alle frivillige og ideelle som yter en viktig innsats på områder kommunene har ansvar.

Oppsiktsvekkende er det også at KS i sin iver etter å ta «kontroll over boligmassen», ikke skjenker beboerne en tanke. Ikke er beboerne spurt, og ikke er de tiltenkt en medvirkning i overdragelsesprosessen.

Når KS hevder at «verdiene disse stiftelsene forvalter er i realiteten offentlige verdier», viser det at de ikke forstår hva en selveiende stiftelse er. KS underkjenner også at disse verdiene ikke utelukkende er et resultat av en kommunal grunnkapital, men selvfølgelig også av de beløpene beboere over mange år har betalt i husleie og en langt bedre forvaltning og vedlikehold enn det de fleste kommuner har prestert for egen boligmasse.

Verdiene tilhører altså ikke kommunene, men stiftelsens formål – slik det er for stiftelser. Bare det faktum at KS har bedt Stortinget vedta en særhjemmel som ikke gjelder andre typer av stiftelser, bekrefter dette.

NBBL anerkjenner at kommunene har et omfattende boligsosialt ansvar, som flere kommuner ivaretar å en god måte. Vårt spørsmål er: Klarer kommunene dette uten å samarbeide med andre?

Vi skulle ønske at KS anerkjente at boligstiftelser – med eller uten boligbyggelag som drivende kraft – i årtier har tatt et stort boligsosialt medansvar for eldre, barnefamilier, funksjonshemmede, flyktninger og personer som sliter med rus og psykiatri.

Uten videre dokumentasjon av problemene som boligstiftelsene angivelig medfører for kommunene, mener KS at boligstiftelsene er «uhensiktsmessige», og at på grunn av boligstiftelser «har (det) ikke latt seg gjøre å føre en helhetlig boligpolitikk».

NBBL skal være forsiktige med å påstå at KS driver med ansvarsfraskrivning. Men vi har vanskelig for å se annet enn at KS anlegger en konfliktfylt linje som ikke er til det beste for beboerne.

Denne konflikten ønsker altså KS å pådytte ordførere og kommunedirektører som – hvis KS vinner frem – kan forsøke å oppløse velfungerende boligstiftelser.

Av hensyn til beboere med boligsosiale behov hadde NBBL foretrukket at KS tenkte samarbeid, slik det er vanlig her til lands når store oppgaver skal løses.

I denne saken setter KS seg i førersetet for at bare kommunene kan løse de sosiale utfordringene alene. Tro om KS har erfaringer som tilsier en slik selvtillit?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen