Debatt
KrF vil at Stavanger skal være en grønn, klimavennlig og klimarobust kommune
DEBATT: Vi blir ein storby- og landkommune, der Stavanger, Finnøy og Rennesøy skal finne saman.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av Anne Kristin Bruns, kommunestyremedlem for Stavanger KrF
Fra 1. januar 2020 vil Stavanger være både en storby-og landkommune i en spennende sammensetning.
Vi blir ein storby- og landkommune, der Stavanger, Finnøy og Rennesøy skal finne saman i ulike vedtak og planer. Klimaspørsmålet er for oss i KrF et viktig område der klima og miljøplaner blir fundamentet.
By-og landutvikling er å ta vare på fortiden og dagen i dag med det perspektivet at det som skjer nå får konsekvenser for årtier fremover. Kommunens oppgave er å legge forhold til rette for denne utviklingen og gjøre byen attraktiv både når det gjelder næringsarealer, transport, kvalifisert arbeidskraft, bomiljø, kultur og friluftsliv. KrF vil legge til rette for et variert botilbud som tar hensyn til ulike behov hos kommunens innbyggere.
Ved fortetting og nybygg i byområdene skal det legges vekt på kvalitet slik at det bygges gode boliger i gode bomiljø. Slike tiltak er klimavennlige og bidrar til en mer klimarobust byutvikling. Bygnings-og landskapsarkitektur må i større grad enn før ta hensyn til Stavangers særpreg og egenart, med mellom annet verning av trehusbebyggelsen i Stavanger.
Fortetting er også viktig i et miljø-, klima- og forurensningsperspektiv for å ta vare på rekreasjonsområder og grønne lunger, og for å unngå å bygge ned matjord.
For de mer landlige delene av kommunen, slik som Rennesøy og Finnøy, må det føres en politikk for å ivareta og videreutvikle også de mange små grendene og lokalsamfunnene med de store livskvaliteter disse ivaretar for sine innbyggere. Også i disse delene av kommunen er det sentralt å verne matjorden, og fortrinnsvis satse på fortetting i allerede bebygde områder. Samtidig må kommune- og reguleringsplaner hensyntas i forhold til egenarten og utfordringen til de mindre og mer landlige lokalsamfunnene.
Tre kommuner slår seg sammen som hver for seg har ambisiøse klimamål. Stavanger har vært mest konkret med mål om 80 prosent reduksjon fram mot 2030. Finnøy har vedtak om å ha en pådriverrolle i klimaarbeidet uten å tallfeste målsettingen om reduksjon i utslipp. I Rennesøy har de i sin klimaplan lagt nasjonale og regionale klimamål til grunn for sitt arbeid. Kommunen har også vært foregangskommune med smarte energiøkonomiske kommunale bygg. Dette må vi lære av og videre
Med felles kommuneplan ligger det nå til rette for å revidere klimaplanene og legge et samlet grunnlag for fremtidige målsettinger. KrF mener målsettingen om 80 prosent reduksjon må videreføres der kommunen selv rår over virkemidlene. Først og fremst gjelder dette offentlig virksomhet og lokale utslipp innenfor kommunen sitt ansvarsområde.
Stavanger har nylig vedtatt klimaplan med konkrete tiltak på mange felt. En revisjon må ha minst tre fokusområder, landbruk, veksthus og havbruk. Særegent for disse områdene er at Rogaland og Stavanger har et nasjonalt ansvar med en vesentlig andel av den norske produksjonen.
For KrF er det viktig at klimamålene skal være integrert i kommunens budsjettprosess og vedtatte mål og tiltak i klima- og miljøplanen gjennomføres og sørge for at det etableres gode indikatorer som viser fremdrift i arbeidet. Rennesøy kommune har gått langt i sin tilnærming til dette var å bidra med gode løsninger for å ivareta levedyktigheten til lokalt næringsliv, og lagt nasjonale og regionale klimamål til grunn for sitt arbeid.
Landbruket har nylig inngått en avtale med staten om utslippsmål. Det innebærer en forpliktelse til å videreføre den betydelige reduksjonen i utslippene næringen har hatt de siste årene. Det vil være et naturlig utgangspunkt for en lokal plan å bygge på nasjonale mål og avtale med landbrukets organisasjoner. Samme tilnærming må en også ha til en nasjonalt viktig næring som havbruk.
Eksempler på klimatiltak her kan være knyttet til logistikk og fornybar energi. Veksthusnæringen bruker naturlig nok mye energi. Samtidig er næringen effektiv og bruker Co2 som innsatsfaktor. Det er pekt på biogass som en av flere tiltak for å få ned utslippene. Hindringer for å øke mengden husdyrgjødsel og veksthusavfall som brukes som råstoff i biogassanlegg er først og fremst knyttet til manglende økonomisk lønnsomhet i anleggene og stor økonomisk risiko samt økt transport.
Landbruksministeren arbeider med en pakke for å samle virkemidlene og redusere risikoen med å investere i miljøvennlige løsninger. Vår reviderte klimaplan må ha realistiske mål og en må være sikker på at det er en farbar vei for næringene som leder til klimakutt.
KrF vil jobbe for at Stavanger kommune skal bli en grønn, klimavennlig og klimarobust kommune.