Kontanter er fortsatt gyldige

Best som vi trodde at prinsippet var knesatt om at all næringsutøvelse med fast tilholdssted er pliktige til å handle med kontanter, kommer professor i rettsvitenskap Hans Fredrik Marthinussen (nrk.no. 29. august) og prøver å spenne bein under hele problematikken.

Han påstår at det er en misforståelse å hevde at butikker som kun aksepterer betaling med kort, bryter loven. Videre: «Det finnes ingen lovbestemmelser i norsk rett som pålegger næringsdrivende en plikt til å selge varer og tjenester mot kontant betaling». Mon det.

Folk flest er nokså lette å hjernevaske. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt at «man kan jo ikke betale med kontanter lenger».

Jeg spør da: Hvorfor ikke det? Hvem har sagt det? Hvorfor godtar du det? Vil du virkelig at Norge skal bli verdens første kontantløse samfunn? Hva i all verden er vitsen med det?

Den dagen kontantene er borte, har vi ikke mye å stille opp med. I dag betaler næringsdrivende 1,75 % i gebyr til Vipps for alle transaksjoner på denne plattformen.

Har vi ikke kontanter lenger, er det ingen grenser for hvor store gebyrer vi kommer til å måtte punge ut med. Både private og næringsdrivende. At mange ikke har tenkt på hva konsekvensen av et kontantløst samfunn vil bli, tydeliggjøres av følgende spontanutsagn: – Da tar jeg ut alle pengene mine!

Hvilke penger da?

Fysiske penger har vært et probat betalingsmiddel i tusener av år. Når folk bruker argumentet «hvis vi fjerner kontantene, får vi bukt med den svarte økonomien», så kan man lure på om de tror på julenissen, Onkel Skrue og pengebingen hans – eller B-gjengen og de stappfulle striesekkene. Hørt om bitcoin, anyone? Valutasvindel? Skatteparadiser?

Jeg skal ikke gå igjennom hele professor Marthinussens argumentrekke – den fremstår som en glimrende klassisk parodi på en syllogisme, og har som konklusjon at «Morlille er en sten».

Det er ikke alle som er like begeistret for den digitale virkeligheten som blir tredd nedover ørene på oss. Vi som ikke kan utstå den, blir med jevne mellomrom forsøkt idioterklært.

Forståelsen av at Marthinussens og mine virkelighetsoppfatninger er diametralt motsatte, men faktisk likeverdige, sitter langt inne hos enkelte. Men bare hos enkelte.

For de fleste av oss er ikke født inn i den digitale verden, og betakker oss for store deler av den. En verden med så mye juks og fanteri er det en menneskerett å holde en viss avstand til.

Det er snart ingen grenser for alt vi kontinuerlig må foreta oss av krumspring for å unngå å bli ranet, hacket og lurt når vi bare vil betale for vanlige forbruksvarer. Dette har utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem.

Professoren må gjerne dra kortet sitt. Eller stolt vise frem armbåndsuret sitt med banktjenester – som en 4-åring med sin første klokke.

Jeg, og mange med meg, vil beholde kontantene. I hvert fall som en sikkerhetsforanstaltning. Og jeg blir sur over at våre norske penger skal betraktes som noe tvilsomt, skittent og suspekt.

På seg selv kjenner man andre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen