Klarer vi å ta vare på de sykeste og døende?

Å forlate livet kan være vakkert og fredfullt. Noen sovner stille inn, mens andre kan ha utfordringer som gjør det vanskelig å gi slipp. Å kunne se hele mennesket, tolke symptomer og handle deretter, krever ekspertise. Å arbeide for at pasientene skal ha det best mulig med minst mulig plager, at de opprettholder sin verdighet og autonomi i trygge omgivelser, gir en god følelse. Men det er på ingen måter problemfritt å være palliativ sykepleier.

I Oslo er det palliative tilbudet utenfor sykehus knapt. Mangel på lindrende sengeplasser skaper kamp om plassene, og noen vil aldri få et slikt tilbud. For andre er institusjon aldri ønsket; hjemme er der de vil være. Tallet på hjemmedød i Norge er lavest i Europa og samsvarer ikke med at halvparten av den norske befolkningen faktisk ønsker å få dø i eget hjem, ifølge Fransiskushjelpen.

Eldrebølgen bærer med seg en aldrende befolkning med komplekse sykdomsutfordringer. Disse menneskene fortjener omsorg og respekt. Det gjelder også de som lever lange liv med kroniske sykdommer, og de som får beskjed om kort forventet levetid.