Kjernekraft for framtida

Interessen for kjernekraft har økt markant de siste årene, og teknologien har nå bred oppslutning blant befolkningen. Frp og KrF har aktivt omfavnet kjernekraft, over 40 kommuner rundt omkring i landet vil satse på kjernekraft og tidligere leder for Stortingets energikomité, Marianne Sivertsen Næss (Ap), uttalte nylig at det trengs en offentlig utredning om kjernekraft.

En slik utredning omhandler ofte tekniske aspekter som sikkerhet, avfallshåndtering og integrering i det norske strømnettet. Det finnes allerede gode svar på disse spørsmålene, og en grundig utredning vil måtte konkludere med at kjernekraft er et trygt og bærekraftig alternativ for Norge.

Dette reflekteres også i den offentlige debatten der fornybare aktører som Fornybar Norge har skiftet til argumenter der de legger økonomien til grunn for ikke å vurdere kjernekraft. Det er også der jeg tror debatten vil stå etter en utredning.

Det er derfor viktig at en slik utredning tar med erfaringene vi har fra eierskapsmodellen vi utviklet og brukte i byggingen av norsk vannkraft. Om vi bruker denne modellen til utbygging av kjernekraft i Norge, vil staten tjene flere ganger det som trengs i subsidier for å bygge et kjernekraftverk.

I korte trekk vil modellen innebære at utviklere, som Norsk Kjernekraft eller et utenlandsk selskap, bygger kjernekraft i Norge på oppdrag av staten eller en privat bedrift som garanterer en strømpris over en gitt konsesjonsperiode.

Etter at konsesjonsperioden er over går kraftverket vederlagsfritt tilbake til kommune, fylke eller stat og inntekt fra videre drift kommer folket til gode. Kjernekraft har, i likhet med vannkraft, en lav operasjonskostnad når anlegget er nedbetalt etter om lag 15 år i drift og vil være veldig lønnsomt å eie for resterende levetid.

For investorer er nåverdi av fremtidige inntekter avgjørende, og derfor har inntektene 15 til 20 år fram i tid ikke mye verdi for dem. Men det har en enorm verdi for kommende generasjoner. Grunnen til at denne eierskapsmodellen fungerer på vannkraft og kjernekraft er fordi levetiden er over 80 år – sammenlignet med kun 20 til 30 år for sol- eller vindkraft.

Dagsavisen mener: Atomkraft er fristende (+)

Det var faktisk franskmenn som var først ute med å bygge vannkraft i Norge. Dette førte til teknologioverføring og forretningsforbindelser som har vært fundamentale for utviklingen av infrastruktur i landet vårt. Den stabile kraften til en lav og forutsigbar pris har vært sentralt i bygging av norsk industri og et viktig fundament i velferdssamfunnet.

Jeg er derfor ikke bekymret for hva vi skal leve av etter olja, så lenge vi har et overskudd av ren energiproduksjon til lave og stabile priser – som kjernekraft gir oss.

Les også: IFE vil kapre atompartnere i EU

I et konkret eksempel, der man bruker konservative anslag på kost og byggetid, vil et stort kjernekraftverk på 1GW trenge opp mot 97 milliarder norske kroner i subsidier. Inntektene etter at eierskapet har falt tilbake til staten, vil være rundt 310 milliarder kroner. I tillegg vil stabil strøm fra kjernekraft senke strømprisene på grunn av lave produksjonskostnader.

Helle Cecilie Palmer: Sekstimersdagen som forsvant

Det er usikkerhet i slike regnestykker, men en investering i kjernekraft med denne modellen vil uansett komme fremtidige generasjoner til gode. Enten gjennom at staten eier kjernekraftverket og tjener veldig godt på det, eller at kjernekraftverket bidrar til veldig lave og stabile strømpriser. Uansett vil det være en fantastisk trygghet å gi fremtidige generasjoner.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen