Kina-syndromet

Besøket den kinesiske folkekongressens formann – Li Zhanshu – planlegger i Stavanger 17. mai, avdekker en hel serie dilemmaer. Kina er den nye økonomiske supermakten, og vår sjette største handelspartner spiller en stadig større rolle i norsk økonomi. Lis besøk i Stavanger er for å «bli bedre kjent med det lokale næringslivet», som det heter, og en del av forsoningen etter den kinesiske boikotten av Norge i kjølvannet av nobelprisutdelingen til dissidenten Liu Xiaobo. Handelen mellom de to landene, en mulig frihandelsavtale og økt kinesisk turisme, er angivelig gode norske grunner til å være høflige verter når en av Kinas mektigste kommer på besøk.

LEDER: Frp står bom fast

Besøket avdekker et klassisk utenrikspolitisk dilemma for lille Norge når vi står overfor gigantiske Kina. Norsk handel med Kina er ganske enkelt svært mye mer verdt for nordmenn enn for kinesere. Samtidig viste erfaringen fra Liu Xiaobo-konflikten at det kinesiske regimet hater å miste ansikt, og at det vi mener er hedring av ytringsfrihet for dem er innblanding i indre anliggender. Det er lett å heise opp viktigheten av den økonomiske verdien av samkvem med Kina, samtidig som det ikke skal være lett å overse det kinesiske regimets behandling av tibetanere og muslimer i Xinjiang-regionen, der én million er sendt til leirer for «omskolering».

Stavanger Frp og Stavanger SV har rett i sine kritiske innvendinger mot Kinas brudd på menneskerettighetene. Samtidig vil avlysning av Li Zhanshus besøk eller avvikling av Stavangers samarbeid med kinesiske byer knapt merkes av andre enn Stavanger Frp og Stavanger SV. Heller ikke Amnesty International anbefaler boikott av Kina. Stavangers politikere bør benytte Li Zhanshus besøk på selveste 17. mai til å snakke om grunnene til at vi feirer grunnloven vår.

LEDER: Fra «verdian» til verdiene

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis