Debatt

Kanskje bør posisjonspartiene se seg selv i speilet?

At loven forsøker å hindre rollesamrøre mellom politikk og administrasjon, er til innbyggernes beste.

«Med små variasjoner har Ap sittet med makten og styrt Fredrikstad kommune i nærmere hundre år.»
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når Ap-medlem Vidar Schei sier til Fredriksstad blad og synliggjør i mediene at de er forskrekket over hvordan kommunen styres, kan en undre seg på om han ikke skyter seg selv i beinet. Med små variasjoner har Ap sittet med makten og styrt Fredrikstad kommune i nærmere hundre år. Hvem er han forskrekket over? Med på laget er Silje Louise Waters fra SV, som også tilhører den fløyen som sitter med makten i Fredrikstad.

Kvinne med kort, blondt hår, smiler til kamera med åpen munn. Hun har svarte klær på
Gretha Thuen, Fredrikstad Høyre.

Jeg registrerer at endringer i kommuneloven blir anført som ett argument som gjør styringen vanskelig. Med nysgjerrighet har jeg sett på hva Kommunenes Sentralforbund skriver om hensikten med endringene i loven.

Der finner jeg blant annet: Hensikten er å skape harmonisk samarbeid og forebygge konflikt, sikre tilstrekkelig politisk innflytelse og samtidig sikre tilstrekkelig administrativ autonomi. Den nye kommuneloven søker å legge til rette for et skarpere skille mellom politikk og administrasjon og tydeliggjøre oppgaver, ansvarsoppgaver og kontrollansvar. Videre antas det at en avklart og omforent rolleforståelse både på folkevalgt og administrativt nivå, vil ha mye å si både for kvaliteten på samspillet og måten arbeidsgiverrollen løses på.

Administrasjonen er avhengig av forutsigbare rammebetingelser, respekt for spillereglene og tydelige politiske signaler. I rapporten «Styrket lederskap i kommunalsektor 2021» utarbeidet av KS, fremkommer det at manglende klarhet og manglende evne til prioritering på politisk side vil stille større krav til administrativ ledelse. Det vises også til funn som viser at opplevd konflikt, styring og prioriteringer henger negativt sammen med antall partier i ordførerens styringskoalisjon. Det betyr at økende antall partier i styringskoalisjonen øker sannsynligheten for at den politiske styringen oppleves mer negativt og konfliktfylt.

Etter mitt syn synes endringene i kommuneloven fornuftige. At loven forsøker å hindre rollesamrøre mellom politikk og administrasjon, er til innbyggernes beste. Kanskje bør posisjonspartiene se seg selv i speilet og se om de oppfyller kommunelovens intensjoner?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS