Ja, Rødt vil gjerne være bartenderpartiet

Jeg vil gjerne takke Kari Kristensen for konstruktive innspill til Rødts forslag om å sikre ansatte lovbestemt minstelønn i serveringsbransjen (Dagsavisen 7.oktober).

Dagsavisens kommentator har helt rett i at vi har en lang vei å gå for å rydde opp i en bransje der tariffavtaler er unntaket heller enn regelen.

Rødt har foreslått at regjeringen lager en veileder til kommunene som gjør at de kan kreve at serveringssteder må dokumentere at de betaler sine ansatte lovbestemt minstelønn for å få og beholde skjenkebevillingen. Bakgrunnen for dette forslaget dreier seg om to ting.

For det første: Selv om serveringsbransjen faktisk har en lovbestemt minstelønn, så underbetaler hvert fjerde serveringssted sine ansatte. Dette avdekker Arbeidstilsynet og LOs sommerpatrulje år etter år, uten at forholdene ser ut til å bli bedre.

For det andre: Regjeringen har sagt at kommunene, etter dagens lov, kan knytte krav om lovbestemt minstelønn direkte til skjenkebevillingen. Men så mener jurister at det mangler en lovhjemmel for å kunne ta fra et serveringssted skjenkebevillingen, dersom de underbetaler sine ansatte.

Denne misforståelsen gjør at prosessen med å knytte lønn og skjenkebevilling sammen har stoppet helt opp i for eksempel Oslo. Det er denne misforståelsen Rødt forsøkte å rydde opp i da Stortinget åpent i forrige uke.

I et mer omfattende forslag som Rødt fremmet før sommeren, foreslo vi i tillegg at skjenkekontrollen skal få nødvendig kompetanse og myndighet til å gjennomføre kontroller av lønns- og arbeidsvilkår.

Vi tror at risikoen for å miste skjenkebevillingen, kombinert med hyppigere kontroller, kan ha en faktisk og preventiv effekt og sikre flere i bransjen den lønna de har krav på.

Så foreslår Kristensen at vi bør gå enda lenger – at en bevilling bør komme med seks måneders prøvetid, med et kontrollettersyn etter seks måneder. Dette støtter vi og tar med oss i det videre arbeidet.

Kristensen etterlyser også et krafttak for å få opp organisasjonsgraden. Jeg kunne ikke vært mer enig. I 2018 fikk Rødt flertall for at Høyre-regjeringa skulle fremme forslag for Stortinget som kan bidra til økt organisasjonsgrad i arbeidslivet.

Siden den gang har vi foreslått mange tiltak vi mener kunne økt organisasjonsgraden:

• Stoppe løsarbeid som innleie og enkeltpersonforetak, fordi organisasjonsgraden er lav i sektorer med mye løsarbeid og midlertidighet.
• Rydde opp i selskapsstrukturer som er laget for å holde organisasjonsgraden og lønna nede, som for eksempel franchise og «Norwegian-modellen».
• Tette hull i konkurslovgivningen som kan utnyttes til å knuse fagforeninger.
• Dessuten å innføre kollektiv søksmålsrett og fullt fagforeningsfradrag.

Rødt har ikke noen ferdig oppskrift på hvordan vi rydder opp i serveringsbransjen. Men vi tar mål av oss å være et parti for bartendere, servitører, kokker og andre som jobber i denne raskt voksende – men likevel ofte glemte – delen av arbeidslivet.

Det håper vi flere rødgrønne partier også vil være.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen