Ingen skal møte kreft alene – uansett hvilken bydel du bor i!

Kjære Marthe Scharning Lund. Gratulerer som ny helsebyråd i Oslo!

I tiden fremover vil du møte en rekke utfordringer. Utkastet til folkehelsestrategi for Oslo 2023–2030 peker på at sosiale forskjeller er byens største folkehelseutfordring. Og forskjellene øker viser tall fra Helsedirektoratet. Skal Oslos befolkning i framtiden motta gode og likeverdige helsetjenester, har byråden det travelt med å finne løsninger.

Hvert år får rundt 3.600 mennesker i Oslo kreft. Vi vet at kreftpasienter lever med mange utfordringer knyttet til senskader, ensomhet, retur til arbeidslivet og livsmestring.

Jo høyere utdanning og inntekt du har, desto større er muligheten for at du får riktig behandling, god oppfølging og et best mulig liv etter du har vært syk.

Oslo er ingen unntak, snarer tvert imot. Vi vet at det er store forskjeller på Oslo øst og Oslo vest, både når det gjelder betydning av kreftforekomst, behandling, oppfølging og forventet levealder. Hvorfor er det så store forskjeller mellom bydelene? Personer med lav utdanning, lav inntekt, og personer som bor alene, får ofte avdekket kreftdiagnosen på et senere stadium, og lengden på kreftpasienters utdanning kan ha betydning for omfanget av og ressursbruken i behandlingen.

Vi vet at innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografi- og livmorhalsscreening i Norge, og det er høyere sjanse for at en ung jente tar HPV-vaksine dersom moren har høy inntekt og høy utdanning. En rekke faktorer er med på å øke ulikhetene og forskjellen.

I Kreftforeningen får vi ofte tilbakemelding om at kreftpasienter føler seg alene og overlatt til seg selv når de kommer hjem fra sykehuset. De sitter igjen med mange og store spørsmål. Hva gjør jeg nå? Hvem kan hjelpe meg? Hvilke rettigheter har jeg?

God lokal kreftomsorg er viktig, og det medfører å sikre god oppfølging for kreftpasienter ute i bydelene. I dette arbeidet er kreftkoordinatorene uvurderlige. I dag finner vi kreftkoordinatorer i de fleste bydelene i Oslo. Fem av bydelene har to koordinatorer som er til stede for kreftpasienter og pårørende. De representerer kunnskap og trygghet for dem det gjelder, og er viktige for den lokale kreftomsorgen.

Fastlegen og kreftkoordinatoren har en viktig rolle for at alle innbyggere i alle bydeler skal bli sett og fulgt opp der de bor, og for at Oslo skal klare å innføre nylig vedtatte «Pakkeforløp hjem» må disse ressursene ikke bare ivaretas, men også styrkes.

I Oslo er hele 47 prosent aleneboende. Mange av disse og andre kreftpasienter har ikke pårørende. Helsetjenestene belager seg mye på samarbeid og vi vet at det legges opp til at man skal klare seg lengst mulig hjemme.

Vi er mange frivillige organisasjoner som kan bistå med ulike tilbud for å imøtekomme dagens og morgendagens utfordringer med flere alvorlig syke ute i bydelene i Oslo, men frivilligheten kan aldri erstatte gode, kommunale tjenester. Den kan supplere øvrig tilbud, og øke livskvaliteten til pasienter og pårørende. Vi ser behovet for å styrke den frivillige innsatsen på helseområdet i årene som kommer.

I Norge gjelder ideen om at alle skal få samme behandling og oppfølging uansett hvor du bor eller hva du tjener. Slik skal det også være i Oslo – uansett hvilken bydel du bor i. Vi trenger derfor en ambisiøs og handlingsrettet helsebyråd, og det har vi troen på at du vil være! Kreftforeningen ser fram til en god dialog om virkemidler og tiltak som skal gi rettferdig og god kreftomsorg til alle som trenger det, i hele Oslo.