Hyllest til Karin Andersen: Det kommer til å bli et tomrom i norsk politikk

Hun har sittet på Stortinget siden 1997.

Karin Andersen skaper ikke de største medieoverskriftene, er ikke den mest kjente stortingsrepresentanten, og ikke den som har fått mest anerkjennelse i offentligheten. Men hun har vært den viktigste politikeren i mange enkeltpersoners liv.

Savnet etter Karin Andersen på Stortinget vil være stort.

Funksjonshemmede er Norges største minoritet, likevel har de ikke grunnleggende rettigheter sikret i norsk lov. Da Stortinget skulle stemme over å inkorporere CRPD i norsk lov tidligere i år, var Karin Andersen den viktigste stortingsrepresentanten i denne kampen.

Hun har gjort en sterk figur i likestillingskampen og deltatt i debatter. Funksjonshemmedes rettigheter handler ikke om å gi en gruppe mennesker særrettigheter eller å ta vare på de svake i samfunnet. Det handler om likestilling, menneskerettigheter og om alle skal ha en mulighet til å leve et godt liv.

Dette forstår og kjemper hun for på en helt unik måte i norsk politisk sammenheng.

Der stortingsflertallet har hatt fokus på innstramminger og en streng asylpolitikk, har hun stått helt i front i kampen for internasjonal solidaritet og nestekjærlighet. Da Høyre, Frp, KrF, Venstre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet fant sammen om det såkalte asylforliket midt under flyktningkrisen i 2015, sa Karin nei.

Mens flertallet ville stramme til, mente Andersen og SV at noen av innstrammingene brøt med FNs flyktningkonvensjon og at ekstraordinær hjelp måtte gis i en ekstraordinær situasjon. Karin Andersen har stått opp mot at norsk asyl- og innvandringspolitikk skal være en strenghetskonkurranse og for systemendringer generelt, samtidig som hun har kjempet for enkeltsaker som Mustafa Hasan.

Hun har også markert seg tydelig i kampen mot sosiale forskjeller, for alle minoriteters rettigheter, for en mer offensiv klima- og miljøpolitikk og for internasjonal solidaritet. Hun løfter perspektiver andre politikere glemmer og står opp for mange av de som på grunn av samfunnsskapte barrierer ikke har kunnet heve sin egen stemme.

Da det ble klart at Karin Andersen tapte gjenvalg til Stortinget la hun ut en melding på Twitter. Der skrev hun:

«Skulle noen tenke å sende blomster i dag, bruk heller pengene på noen som trenger det, til en organisasjon som @msfnorge @drapenihavet @flyktninghjelp @navjegog @MHelse osv. eller til en spleis for de som ikke har råd til å gå til tannlegen eller noe annet viktig. Fortsett kampen.»

Dette sier ekstremt mye om henne som politiker og person. Engasjementet er så oppriktig og viktig.

Karin Andersen er den representanten som har vært soleklart flest ganger på Stortingets talerstol etter at Erna Solberg ble statsminister, og ikke for å kverulere – men for å kjempe for minoriteters rettigheter, stå opp for grupper som vanligvis blir glemt og ignorert av andre politikere og kjempe for en rettferdig verden som tar klimakrisen på alvor.

Vi i Norge har vært ekstremt heldige som har hatt en så engasjert og dyktig politiker på Stortinget. Det kommer til å bli et tomrom i norsk politikk.

Tusen takk, Karin Andersen.