Hvorfor klarer ikke Fredrikstad å hjelpe innbyggere som sliter med utenforskap?

«Folkehelsa i Fredrikstad er ikke slik vi har mål om at den skal være. Vi har høy grad av uhelse og utenforskap, spesielt knyttet til lav utdanning og yrkestilknytning.»

Dette vakte stor bekymring da vi debatterte folkehelsemeldingen i bystyret i 2019, og spesielt alarmerende var det at folkehelsemeldingen i 2015 beskrev samme situasjon. Nå har det gått nesten 3 år siden bystyret i Fredrikstad vedtok:

1. Å bidra til bedre oppvekstsvilkår for alle barn

2. Å få flere innbyggere sysselsatt

3. Å bidra til større grad av inkludering og ressursmobilisering i alle nærmiljø

4. Å få kommuneorganisasjonen bedre rigget til å kunne ta tak i utfordringene Dette er de mest grunnleggende årsakene, med størst endringspotensial, som det som er viktigst å begynne med.

Bystyret har også sluttet seg til den nasjonale oppfølgingen av 2030-agendaen og bærekraftsmålene om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet. Et grunnprinsipp bak 2030-agendaen er at ingen skal utelates – «Leave no one behind»

Når folk ikke kommer inn i, eller faller ut av arbeidslivet, kan det bety at de mister muligheter til å skape et godt liv for seg og sine. Hvis sosiale problemer vokser – og særlig hvis de konsentreres i bestemte befolkningsgrupper eller geografiske områder – slik det er i Fredrikstad – vil de kunne forsterke hverandre, bite seg fast og i verste fall overføres til stadig nye generasjoner. Da blir fattigdom og utenforskap en ond sirkel. Vi må bryte den onde sirkelen hvor fattigdom og utenforskap går i arv.

Til tross for alle gode intensjoner, og til tross for at store deler av næringslivet har stor mangel på arbeidskraft, står 1 av 4 i alderen 20–66 år i Fredrikstad/Hvaler utenfor arbeidslivet, kunne vi lese i innlegg av NAV-lederne Eide og Paulsen i Dagsavisen Demokraten i mai. De poengterer viktigheten av at godt samarbeid mellom NAV, næringsliv, utdanning og helse kan bidra til at flere får muligheten til å delta i arbeidslivet. Særlig de siste årene med pandemi har understreket betydningen av å ha en jobb å gå til og betydningen av å oppleve sosial tilhørighet og fellesskap.

Alt burde ligge til rette for et skikkelig løft for inkludering. Regjeringen, som består av delvis de samme partier som styrer i Fredrikstad, skriver på sine nettsider om likestilling og mangfold at alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i fellesskapet.

Når alt tilsynelatende ligger til rette for å hjelpe flere inn på arbeidsmarkedet, er det grunn til å undre seg over hvorfor Fredrikstad tilsynelatende ikke klarer å hjelpe sine innbyggere som sliter med utenforskap til et bedre liv. Dette spørsmålet vil jeg også stille ordføreren – hva har styringsflertallet gjort?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen