Hvorfor holder han valg i det hele tatt?

Uten reelle motkandidater til den sittende presidenten blir det russiske presidentvalget 15.–17. mars en statlig styrt kampanje for å øke oppslutningen om det sittende regimet og krigføringen i Ukraina. Opposisjonen holdes utenfor valget, men den finnes – og Kreml frykter den.

Rundt 112 millioner mennesker har stemmerett i årets presidentvalg. Det inkluderer befolkningen på Krym og i de fire russiskokkuperte regionene i Ukraina, som Putin erklærte som innlemmet i Russland høsten 2022.

Da hadde Russland tatt kontroll over ikke bare byer og befolkning, men også internett, presse og satellitt- og TV-stasjoner. Dermed er det stram kontroll med informasjon både ut av og inn i de fire regionene, på samme måte som i Russland. Også Krym-halvøya, som Russland annekterte i 2014, er underlagt samme informasjonsregime.

Det er forventet at rundt 65 prosent av de stemmeberettigede i Russland og Ukraina vil stemme – ikke et dårlig tall sammenlignet med mange andre stater.

Samtidig er det ingen tvil om valgets utfall. Uavhengige russiske media i eksil rapporterer om at forhåndsstemming kombinert med innføring av elektronisk stemmegiving har åpnet for et system der arbeidsgivere overvåker sine ansatte, organiserer stemmegiving i arbeidstida og gir beskjed om hva de ansatte skal stemme.

Tre forhåndsgodkjente kandidater stiller ved siden av Putin, men disse er alle plassert godt innenfor den såkalte systemiske opposisjonen – partier og politikere som støtter opp om det sittende regimet. Det er ikke ventet at noen av disse kandidatene vil få mange stemmer, og ingen av dem representerer et politisk alternativ til dagens regime i Kreml.

Når utfallet er gitt på forhånd, hvorfor bryr da russiske myndigheter seg med å organisere valg? Forklaringen ligger i balansen mellom de ulike virkemidlene som regimet bruker for å holde på makten.

I bunnen ligger hard makt basert på kontroll med militære kapasiteter, sikkerhets- og politistyrker. I tilspissede situasjoner, som i ukene etter fullskalainvasjonen av Ukraina, så vi hvordan slike ble satt inn for å kontrollere dem som protesterte.

Men vel så viktig er Vladimir Putins kontroll med media og deres fortellinger om det som foregår i Russland. Informasjonsmonopolet er et «mykt», men svært kraftfullt redskap for Kreml. Og det er avgjørende for å holde på støtte fra et flertall i befolkningen.

I tillegg regjerer Putin i kraft av en forestilling om legitimitet som produseres blant annet gjennom valg. Såkalt valg-imiterende autoritært styre gjenfinnes i en rekke stater der makten i realiteten er samlet på toppen og ikke delt med folkevalgte organer.

Felles for slike regimer er en fasade av flerpartisystem og valg, mens politikken i virkeligheten styres av en liten elite gjennom mekanismer som er skjult for befolkningen. Putins etablering av den såkalte maktvertikalen gjennom 2000-tallet har handlet om å utvikle slike mekanismer, og regimet benytter seg av disse fordi det er en billigere og langt mer effektiv måte å styre på enn med hard maktutøvelse alene.

Les også: – Vis Trump hvorfor Nato lønner seg for ham

Den virkelige opposisjonen holdes effektivt utenfor valget. To overraskende kandidater, Jekaterina Duntsova og Boris Nadezjdin, meldte seg på i nominasjonen til valget før jul, og klarte gjennom noen uker å skape en viss entusiasme for sin felles hovedsak: Å få slutt på Russlands krigføring i Ukraina.

Begge ble imidlertid vraket av den sentrale valgkommisjonen under påskudd av at det var «uregelmessigheter» i underskriftene som uavhengige kandidater må ha for å kunne stille opp i valget.

At disse kandidatene ikke får stille til valg, viser hvor redde Kreml er for reelle motkandidater og særlig dem som fronter et antikrigsbudskap. Samtidig vitner Duntsova og Nadezjdin om at det finnes en reell opposisjon under overflaten i Russland.

Helge Simonnes: Look to Tyskland

Presidentvalget finner sted i skyggen av Aleksej Navalnyjs død. Han har i de senere år vært Russlands skarpeste kritiker av det sittende regimet i Kreml.

Selv fra fengselet fortsatte han kampen, og det er grunn til å tro at medarbeiderne hans vil fortsette kampen etter hans død. Det har hans enke, Julija Navalnaja, lovet. Hun støttes av blant andre den eksilrussiske forretningsmannen og politikeren Mikhail Khodorkovskij.

Knappe to uker før valget murrer det av uro i de største russiske byene, særlig i St. Petersburg. Det dukker opp spontane minnesteder for Navalnyj, hvor vanlige folk plasserer bilder, blomster og lys. Store politistyrker er satt inn, og flere hundre er blitt arrestert.

Fredag ble Navalnyj stedt til hvile i en ortodoks kirke i Moskva, også det under stort politioppbud. Tusenvis av russere samlet seg utenfor kirken for å ta farvel, og minst 130 av dem ble arrestert.

Samtidig mobiliserer et stort system av regimestøttede «patriotiske» organisasjoner, og skoleverket brukes til kampanjer rettet mot barn. Trolig vil vi se mye av dette fram mot valgdagen.

Lars West Johnsen: Båndene som binder oss

Putins aggressive ambisjoner i Ukraina har vært den dominerende saken i russisk politikk siden anneksjonen av Krym i 2014. Det forestående presidentvalget har satt krigen enda høyere på Kremls politiske dagsorden.

Vladimir Putin er ikke avhengig av valget for å styre videre. Det er den videre utviklingen ved fronten i Ukraina som vil avgjøre hans skjebne.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen