Hvilken farge har Stavanger?

Avgående ordfører Kari Nessa Nordtun sa i Nytt På Nytt på NRK at hun tapte ordførervervet med 60 stemmer, og at hun for første gang i livet «følte litt med Trump». Dessverre føler ikke Ap i Stavanger bare med Trump, de etterligner ham også.

Nå er de heldigvis litt mer beskjedne enn Trump. De sier ikke at de vant valget. Men de sier at de «nesten» vant. Og at dersom-hvis-om-atte så kunne de ha vunnet. Det sto jo bare om 60 stemmer. Men det stemmer jo rett og slett ikke.

Går man inn på valgnerdenes favorittside Poll-of-polls så ser vi at koalisjonen bak Aps ordførerposisjon gikk tilbake med oppsiktsvekkende 10,1 %. Til tross for at Ap isolert sett gjorde det bra.

Partiene H, Frp, KrF, V og PP som har samarbeidet i opposisjon, gikk på den andre siden samlet fram med 6 %. Det er en krystallklar melding fra velgerne.

Når avtroppende ordfører sier hun bare manglet 60 stemmer for å bli gjenvalgt, så sier det kanskje litt om hvorfor hun ikke ble gjenvalgt. Hun tar uten videre alt og alle til inntekt for seg og sitt parti. Det er helt rett at byens nye flertall «bare» har 34 av 67 mandat i bystyret. Men Aps sikre blokk har bare 28 mandat. Så forskjellen mellom påtroppende og avtroppende ordfører er mye, mye mer enn bare 60 stemmer.

LES OGSÅ: Stavanger er ikke lenger en blå by

Så sier Dag Mossiges gruppeleder at jo da, Ap har et valgteknisk samarbeid med Sp, MDG og INP. Vel, i 2015 hadde Høyre også et valgteknisk samarbeid med Rødt, SV og MDG. Valgteknisk samarbeid er som ordet antyder; bare teknisk, og ikke noe lim som binder partier sammen.

Men hvilken farge har så byen? Å si at den er rød eller blå er vel strengt tatt litt selvsentrert for oss som definerer oss som røde eller blå. Partifloraen har flere farger, med gule, grønne, dypblå og dyp røde partier. Og så har vi innslag av «andre» som ikke er så lette å sette farge på.

Ser vi historisk bare på Ap og H, så er partiene nesten tilbake til en normal situasjon som byens to store partier, som kives om å være størst.

Lokalt hadde Ap sitt lavmål i 2003, med under 20 % av stemmene. Etter valget det året gikk Ap inn i et samarbeid med sentrumspartiene og H. Samarbeidet var snupunktet for Ap lokalt, og de gikk fram i de to neste valgene. Også H ble belønnet for samarbeidet og gjorde sine beste valg i denne perioden. Det virker ofte som media tror velgerne vil ha klare fronter og krangling. Mens velgerne foretrekker politikere som opptrer som voksne og prøver å samarbeide for å få ting til.

Nå i 2023 må jeg berømme Ap i Stavanger, for å ha klart å gjøre et kjempegodt valg i en situasjon der partiet nasjonalt gikk kraftig tilbake. Høyre på sin side gjorde sitt tredje beste valg på 40 år, og løftet seg kraftig etter bompengevalget i 2019.

Men Ap og H er bare to av mange partier. Ser vi litt bakover, så er den store trenden i Stavanger at det «gule partiet» KrF klarte å stoppe en lang jevn nedgang som har tatt partiet fra rundt og over 10 % til å ligge rundt halvparten. Tilbake i 1991 var KrF større enn Frp lokalt.

Dypblå Frp på sin side var større enn Ap i Stavanger i valget i 2003, med over 20 % av stemmene. Nå ligger partiet ikke så langt fra den nasjonale trenden, men godt over f.eks. Frp i Oslo.

Men der er noen farger igjen! Jeg har tatt meg friheten å slå sammen alle de tre partiene med grønt som partifarge. Sp, V og MDG. De er selvsagt svært forskjellige som partier, men alle tre legger vekt på grønne verdier og definerer seg som blokkuavhengige. V gjorde et veldig godt valg i 2015 og MDG i 2019. Nå er V størst av de tre, men i sum har de grønne partiene gått ned fra over 15 % til under 10 % av stemmene.

De rød-røde partiene SV og Rødt gikk litt tilbake i 2023. Styrkeforholdet mellom dem er endret fra at Rødt pleide være et parti med bare en, ofte svært talefør, representant i bystyret, til nå å være ganske jevnstore med SV. Ingen av dem klarte å hente gevinster av alle de «gratis» godbitene de var med å dele ut til velgerne. All gevinst gikk til Stavanger Ap.

Da gjenstår samleposten «Andre». Her er kanskje valget av farge ikke lett å bestemme.

Veteranen i denne gruppen er selvsagt Pensjonistpartiet som i sin tid oppsto som et protestparti som suste inn i landets kommunestyrer med eldreomsorg som kampsak. Nå har veteranen Karl W. Sandvig sikret partiet en plass i kommunestyret i valg etter valg. Sandvig har valgt å samarbeide på den blå siden i alle valg. Også i 2023.

2019-valgets store vinner var Frode Myrhol og «bompengepartiet». Drøyt 80 % av velgerne deres definerte seg som blå, men partiet valgte å gå til den rødgrønne siden. Valget av side var neppe hovedgrunnen, men uansett gikk «Folkets Parti» fra å være kommunestyrets tredje største parti, til å bli helt utradert.

Inn kom et helt nytt parti – Industri og Næringspartiet, INP – som kanskje først og fremst markerte seg på folkelig protest mot en ny aktuell sak: høye strømpriser.

Men strømprisene klarte ikke å skape like mye engasjement som bompenger gjorde i sin tid. INP ble større enn MDG, men mindre enn V. I tillegg kommer en palett av partier som ikke nådde opp til å få fast plass i kommunestyret, men som var representert på ymse debatter i valgkampen: Konservativt, Partiet Sentrum, Liberalistene, Norgesdemokratene, Folkestyret-listen.

Så det sikreste er nok å konkludere med at Stavanger ikke er, og aldri har vært, verken rød eller blå, men et mangfold av meninger og stemmer. Det er når flest mulig av de stemmene klarer å diskutere, konkludere og få ting gjort, at byen går framover.