Hva med et minimum av etterrettelighet?

I en kommentar 2. oktober skriver Dagsavisens Kari Kristensen om utfordringene i Sverige med gjengkriminalitet, og at disse utfordringene sprer seg hit. Kristensen viser til at svensk økokrim har sett at gjengkriminelle har vært involvert i helsestasjoner og vaksinasjonsklinikker i Sverige.

Derfra til at private selskaper innen helse og velferd i Norge er kriminelle, fremstår så søkt at det er vanskelig å ta det seriøst. Men denne formen for konspiratoriske ytringer og bruk av betegnelser som profitører og skadedyr er alvorlig. Den hindrer en seriøs og etterrettelig debatt om hvordan vi sammen kan løse de utfordringene vi står overfor i årene fremover.

En ting er at et helt avsnitt av kommentaren vies en britisk fiksjonsserie på Netflix, som belegg for at kriminelle styrer velferden i Norden (!).

Vi reagerer sterkere på at vårt selskap blir omtalt som kriminelt, med henvisning til en korrupsjonssak der tre tidligere direktører ble dømt for korrupsjon, og avskjediget.

Da må vi minne om at Stendi selv gikk til Økokrim da misbruket av midler ble avdekket. Det kan dessverre skje i enhver bedrift eller offentlig virksomhet, og er ikke spesielt for omsorgssektoren.

Faktum er at få sektorer er underlagt like streng regulering, kontroll og tilsyn som denne. Med rette, fordi det er offentlige og skattefinansierte tjenester til sårbare grupper. For å få drive helse- og velferdstjenester i Norge, må virksomheten godkjennes av det offentlige. Selskapet må være lovlig etablert, dokumentere at skatt betales, og at alle reguleringer overholdes.

Vi kan være uenige om hvordan velferdstjenestene skal organiseres. Det er grunnleggende samfunnsoppgaver som er avgjørende for at folk skal få leve så verdige og trygge liv som mulig. Da bør debatten også være verdig og kunnskapsbasert.

Å gå fra en uttalelse fra Økokrim i Sverige om multikriminalitet, til å påstå at store selskaper innen norske velferdstjenester er kriminelle, er en kopling som feiler både i logikk og etikk.

Vi forundres stadig over at motstanderne av private i velferden går etter de store, seriøse omsorgsaktørene. Vi som har tariffavtaler med konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, betaler store summer i skatter og avgifter, og er underlagt et strengt, offentlig avtaleregime.

Vi samarbeider med staten og kommuner over hele landet, og sørger både for lokale arbeidsplasser, og at innbyggere får den omsorgen de har behov for.

«Hver gang du sier «velferdsmiks», er «multikriminalitet» alt jeg klarer å tenke på», skriver Kristensen, og henger samtidig ut arbeidsplassen til ca. 6.000 ansatte over hele landet – sykepleiere, barnevernspedagoger og miljøarbeidere.

Både kriminalitetsutfordringene, og utfordringene innen helse og omsorg, må diskuteres langt mer seriøst, både av fageksperter, politikere og av mediene – hvis vi skal finne gode, varige løsninger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen