Høyresidens velferdspolitikk er unorsk

Det påtroppende høyreside-styret i Stavanger har varslet at de vil ha mer behovsprøvde ordninger. Når høyresiden vil behovsprøve velferden bryter de med den tradisjonen som har gjort Norge til verdens beste velferdssamfunn.

Velferdsforskeren Bo Rothstein peker på at det viktigste trekket som skiller den nordiske velferdsstaten fra andre, er dens universelle innretning: at velferdsordningene i stor grad er ment å dekke hele befolkningen, heller enn avgrensede grupper – og dessuten at retten til å motta velferd er universell, framfor behovsprøvd etter inntekt.

Alle kan forstå at det stilles spørsmål om hvorfor alle skal få barnetrygd – også de som egentlig har nok fra før. Tenker man imidlertid et steg lenger, innser man hvorfor vi har bygget landet på denne måten.

For det første er behovsprøvde ordninger dyre og ressurskrevende å administrere, både for dem som skal stå for vurderingene og utbetalinger, og for dem som må søke på dem. Resultatet er økt byråkrati, økte administrasjonskostnader og dårligere tjenester for folk.

«Det ville ha krevd veldig mange Nav-ansatte til å sitte og regne barnetrygd opp og ned», uttalte daværende Nav-direktør når de borgerlige ungdomspartiene foreslo å behovsprøve barnetrygden for en del år siden.

Høyre snakker ofte om effektivisering – selv om løsningene de står for faktisk gjør offentlig sektor mer tungrodd. Skal folk være villig til å betale skatt, må faktisk tjenestene de finansierer være gode og enkle å bruke. Hvis man må dokumentere, søke og begrunne i alle retninger er det ofte enklere å la være.

Hvis man innfører grenser får man også fort tilfeller der en liten lønnsøkning på jobben gjør at man mister ordninger i andre enden, slik sosialhjelpsmottakere opplevde med barnetrygden når Høyre styrte. Dette er en fattigdomsfelle som dagens avtroppende flertall i Stavanger og de rødgrønne på Stortinget fjernet, men som Høyre vil skal være normen i velferden.

Å være ansett som en trengende er heller ikke noe noen ønsker å være. Behovsprøving av velferden gjør at det er den trengende som må stå med lua i hånden og spør om hjelp i stedet for at det er en rettighet alle har. Det fører til stigmatisering.

Behovsprøvingen av velferden fører til at velferd ikke er for alle, som truer legitimiteten til hele velferdssamfunnet som vi er så stolte av i Norge og Stavanger. Vi får en situasjon der noen får, mens andre betaler. Da vil noen stille seg spørsmålet om hvorfor jeg skal betale skatt og bidra til å finansiere velferdsordninger når jeg ikke får ta del i den.

Dette undergraver hele den norske og stavangerske samfunnskontrakten. Derfor må vi verne om de universelle ordningene, slik at også våre barn og barnebarn kan vokse opp i verdens beste velferdssamfunn – slik vi gjorde.

Universelle ordninger har vært en av de store kampsakene våre i den perioden SV har styrt Stavanger. Derfor har vi ofte prioritert å sikre universelle goder når vi har utvidet velferdsordninger. Vi innførte gratis SFO for alle førsteklassinger i Stavanger-skolen, vi fjernet egenbetaling på trygghetsalarm for alle eldre og vi innførte gratis buss, båt og tog for alle innbyggerne i byen vår.

Det handler om at alle barn skal få være med på leken, ikke bare noen. Vi vet at en inntektsgrense for friplass i SFO gjør at noen kommer rett over grensen, uten at det trenger å bety at disse har god råd. Vi har også møtt SFO-ledere og skoleansatte som forteller om foreldre som takker nei til friplass, selv om de har dårlig råd, fordi det oppleves stigmatiserende og nedverdigende.

Vi ønsker ikke ordninger som fører til at noen unger ikke blir en del av det viktige fellesskapet SFO er for lek, vennskap og mestring.

Da vi innførte gratis trygghetsalarmer kom det mange eldre som ønsket dette, men som ikke hadde tatt seg råd til det tidligere. Når politikere ofte snakker om at eldre skal bo hjemme lenger, så mener samarbeidspartiene at eldre skal bo hjemme trygt lenger. Ingen skal måtte velge bort tryggheten fordi de ikke har råd til trygghetsalarm.

Og da vi hadde et stort kommunalt overskudd, ville vi gi noe tilbake til innbyggerne. Da ble vi raskt enige om at det best gjøres gjennom gratis buss, båt og tog. Det har ført til at flere velger å reise kollektivt og at vi får ned utslipp fra biltrafikken. I tillegg er det et gode i en tid der mange merker at privatøkonomien blir stadig tøffere.

Mye av det vi har innført står nå i fare for å bli reversert. Det påtroppende høyreside-styret har satt kutt i eiendomsskatten som sin viktigste sak, og det må de som mottar universelle velferdsordninger betale prisen for.

Universelle ordninger slår behovsprøvde ordninger ned i støvlene. Universelle goder er gode for alle, men best for de som har minst. Fordi vi får til mer sammen enn vi gjør hver for oss. SV skal fortsette kjempe det vi kan for å beholde de gode velferdsordningene vi har innført i de årene vi har styrt.