Høyre vil at kommunene skal bestemme mer selv

Statsforvalterens, tidligere fylkesmannen, mulighet til å stoppe kommunenes planer, er blitt betydelig mindre. Kommunene får nå helt eller delvis medhold i hele 81 prosent av sakene. Under rødgrønt styre, var tallet helt nede i 42 prosent. Lokaldemokratiet er viktig for denne regjeringen, og en statlig klageinstans skal derfor ta stort hensyn til det kommunale selvstyret i slike saker.

Statsforvalteren skal være varsom med å overprøve beslutninger som hører til det lokalpolitiske skjønnet. Samtidig er det selvfølgelig ikke fritt fram for dersom nasjonale eller viktige regionale interesser står på spill. Alle kommuner forventer å vise ansvar i sin frihet.

Da kommunene fikk lov til å vedta plansaker gjennom plan- og bygningsloven, ble ordningen med innsigelser innført for å sikre at statlige, regionale og nabokommuners interesser ble tilstrekkelig ivaretatt i den enkelte kommunes arealplan.

Muligheten til å fremme innsigelser var ikke ment som en ordning for å demonstrere at staten hadde en annen skjønnsoppfatning enn den enkelte kommune. Det var faktisk en ordning som var ment som en konfliktløsningsmodell når kommuner ikke klarte å behandle plansaker i tråd med nasjonale retningslinjer.

I balansen mellom lokalt selvstyre og ivaretakelsen av nasjonale interesser, er det urovekkende når vi får tilbakemeldinger fra Kommune-Norge om at de opplever at statsforvalterne, i utstrakt grad, fremmer innsigelser ut over det som kan forsvares med bakgrunn i nasjonale interesser.

Med dette mener Høyre at det må foretas en systematisk evaluering og kunnskapsinnhenting av de siste årenes praksis for å se om vi trenger videre endringer i plan- og bygningsloven. Høyres anerkjennelse av nærhetsprinsippet står fast. Det er kommunene selv som best kjenner sine behov. Derfor må det mye til før staten skal få lov til å blande seg inn i lokale saker.