Høyhuset på Oslo Spektrum vil løfte byen

Snart vil Oslos profil endres. Oslo Plaza (110 meter) og Posthuset (108 meter) vil få en slankere bror med mer spill i fasaden. Er det bra for Oslo?

I Dagsavisen har flere uttalt seg kritisk til høyhus i Oslo. Arkitekt Frederica Miller skriver i Dagsavisen 29. september, at høyhus «skaper dårlige offentlige rom» og at de «skaper dårligere oppvekstforhold for barn og gir ikke gode sosiale miljøer.»

«Høyhus er ofte seg selv nok og innbyr ikke til kontakt og nærhet», skriver Erik Collett i Dagsavisen 17. oktober, og peker blant annet på problemer med skygge og vindturbulens.

Men ikke alle høyhusprosjekter er slik. Nye Oslo Spektrum er et godt eksempel.

«Flertall i Oslo bystyre for over 100 meter høy bygning», skrev Dagsavisen 2. mars. Prosjektet innebærer et nybygg som inkluderer et kontortårn på 108 meter ut mot Sonja Henies plass og Oslo Plaza.

På hjørnet mot Oslo S skal et høyhus reise seg, oppe på en base med utadrettede funksjoner og kongresshall. Første etasje får mathall og kafé. I plan tre og fire kommer et nytt kongressenter med plass til 3.000 mennesker, som vil skape mye aktivitet i området.

Strøket er i dag et av de minst trivelige i Oslo. Ingen som går på konsert i Oslo Spektrum blir i dag hengende i området.

Sonja Henies plass er en rotete innkjøringssløyfe til Oslo Plaza. Siden av Oslo Spektrum som vender ut mot Vaterland og parken har i dag varemottak og parkering. Området kan nesten kun bli bedre.

Hva med klima og miljø?

Prosjektet har et energi- og miljøprogram med ambisjon om BREEAM NOR (Excellent) sertifisering. Men kanskje enda viktigere er plasseringen. Et nytt kongressenter og flere kontorarbeidsplasser like ved Oslo S, er et helt riktig sted for denne type virksomhet. Arbeidstakere og tusenvis av kongressdeltakere vil komme seg enkelt til og fra nye Oslo Spektrum med kollektiv transport.

Men hva med skygge og vind? Plan- og bygningsetaten (PBE) vurderer at lokale konsekvenser for vindkomfort, sol- og skyggeforhold er moderate og akseptable. Generelt gir høyhuset nokså liten skygge til omgivelsene i og med at skyggen i hovedsak faller over byhallens bygningskropp. Høyhuset vil gi noe skygge i Vaterlandsparken på vår/høst om ettermiddagen (cirka klokka 16-17), men skyggene glir nokså fort forbi, vurderer PBE.

Nye Oslo Spektrum er, alt i alt, klimavennlig byreparasjon, og et prosjekt som vil heve standarden i området og gi et strøk tilbake til Oslos innbyggerne.

Men blir det pent?

Bestemmelser i plansaken sikrer den estetiske utformingen, som skal spille på fargene i teglen til den gamle byhallen og variere med lys- og værforhold. Illustrasjonene viser duse og blåaktige fargenyanser i glasset på høyhuset. Med estetikk er det ingen fasit, men fjernstudiene er lovende.

Høyhus er ikke noe nytt i Oslo. Det finnes i dag omtrent 100 bygninger i Oslo som er over 42 meter høye (kommunens definisjon av høyhus). Areal blir stadig knappere i Oslo og teknologi og skaperkraft gir nye muligheter for å skape en god by med plass til flere.

Det avgjørende spørsmålet må være om nye høyhus som foreslås faktisk bidrar til det. For alle høyhus er naturligvis ikke gode for byen.

Erik Collets kritikk av tidlige planer for et nytt kontorhøyhus på 127 meter på Skøyen er berettiget. Riksantikvaren er mot høyhus i dette området, som ligger ut mot det fredede kulturmiljøet på Bygdøy. Forslaget sprenger også ettertrykkelig skalaen i den kommende høyhusstrategien for Oslo.

Gjort riktig kan imidlertid nye høyhus gjøre Oslo bedre og mer bærekraftig: Gjennom å forbedre områdene de er en del av, gjennom nye sosiale møteplasser, arbeidsplasser og boliger, og gjennom effektiv klima- og miljøvennlig arealbruk.

Høyhusdebatten bør bli mer konkret og handle om hva nye foreslåtte høyhus egentlig bidrar med. Regelen bør være at nye høyhus i Oslo skal bidra til en bedre by for folk flest, samt en klima- og miljøvennlig byutvikling.

Nye Oslo Spektrum viser at det er fullt mulig å få til.