Debatt
Hils på totimersbyen
Behovet for barnehageplass i Oslo er ingen koordinert sak, ikke engang internt i bydelene.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I neste måned skal jeg stemme på det partiet som vil gjøre det best mulig for meg som småbarnsfar å leve dagliglivet mitt. Det er tross alt et lokalvalg, og familien min bor, jobber og lever i Oslo.
MDGs gruppeleder i Oslo, Eivind Trædal, skriver i Dagsavisen mandag om timinuttersbyen, hvor det skal legges til rette for at folk kan leve livene sine med minimal bruk av bil. Det er en fantastisk visjon, og som jeg støtter helhjertet.
Siden jeg ble pappa for første gang for seks år siden, er jeg gradvis blitt mer motstander av unødvendig bilbruk i byen. De tar for mye plass, hindrer framkommelighet for både gående og syklende, og gjør generelt byen mindre trivelig.
En av byens viktigste t-banelinjer er stengt, og har vært det siden mai. Det er sikkert nødvendig.
Datteren min, den gang fem år, sa det så treffende: «Jeg skulle ønske de bygget flere menneskeveier, og mindre bilveier». Hjertesukket kom etter et utall formaninger om å være forsiktig, og holde seg godt inne på det smale fortauet.

Innlegget fra Trædal traff meg så godt siden jeg nå opplever det totalt motsatte. En av byens viktigste t-banelinjer er stengt, og har vært det siden mai. Det er sikkert nødvendig. En eller annen gang må det gjøres vedlikeholdsarbeid, og sommeren er nok det klokeste tidspunktet.
Men familien min har også flyttet internt i Oslo. Da blir barnehageplass et stort tema. For vi har lært én ting: Dette er ikke koordinert, og det er store forskjeller på tilbud og etterspørsel – til og med internt i bydelene.
Vi bodde tidligere i én ende av bydelen (Østensjø). Der sto en flunkende ny barnehage lenge tom, før den ble byens dyreste vaksinesenter under covid-pandemien.
Nå har vi flyttet til en annen del, og der står det om lag 50 barn på venteliste på hver av de lokale barnehagene. Dette er altså i samme bydel. Det fører til det åpenbare spørsmålet: Er det ingen som snakker sammen?
Resultatet av alt dette er en pendlevei på mange kilometer i tung trafikk. Jeg møter med andre ord meg selv i (bil)døra.
Selv om jeg støtter visjonen om 10-minuttersbyen, så har jeg den siste tiden blitt mye bedre kjent med den onde fetteren: Totimersbyen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen