Hemmelighold rundt EØS hindrer medbestemmelse

EØS-samarbeidet har betydelig innvirkning på norsk politikk, økonomi og lovgivning. Likevel mangler nordmenn grunnleggende medbestemmelse i disse prosessene. Dette er blitt enda tydelige etter Eldring-utvalgets rapport, NOU 2024:7, som nylig ble sendt på høring. Rapporten peker på det som samme som mange av oss har advart mot lenge: Allmennheten og har for lite innsyn i EØS-prosessene.

I en tid der desinformasjon florerer, og tilliten til media blir stadig viktigere, er en sterk og uavhengig journalistikk avgjørende for å opprettholde et sunt demokrati. Norsk Journalistlag (NJ) har derfor uttrykt dyp bekymring for hvordan EØS-prosessene holdes skjult for offentligheten. Åpenhet er nemlig ikke bare en rettighet for journalistene, det er en forutsetning for at folk flest skal kunne forstå og påvirke beslutninger som angår dem.

For norske journalister som dekker EØS-saker, er den største utfordringen ofte ikke EUs tilbakeholdenhet, men den norske hemmelighetskulturen. EU har de siste årene gjort viktige skritt mot mer åpenhet. Ministerrådsmøtene i EU har for eksempel åpne sesjoner, noe som gir innsyn i beslutningsprosesser. Efta-siden, derimot, holder sine møter bak lukkede dører. Hvem som møter i Efta-komiteene, hva som diskuteres, og hva som ligger på dagsordenen, er ofte hemmeligstemplet. Det er ironisk at Norge, som liker å fremstille seg som en åpen og demokratisk nasjon, har en kultur der hemmelighold ofte trumfer innsyn i EØS-saker.