Debatt
Helse Nord har ingen «helhetlig plan»
I beste fall er planen et lite skritt på veien. Men et skritt i feil retning, langt vekk fra Hurdalsplattformen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Dagsavisens politiske redaktør Lars West Johnsen omtaler Helse Nords situasjon 10. januar. Han gir styret i det regionale helseforetaket det glatte lag: De opptrer uansvarlig, lukker øynene for realitetene, har berøringsangst og beslutningsvegring.
De harde ordene faller etter at styret ikke fulgte administrasjonens anbefalte «helhetlige plan for omorganisering av sykehustilbudet». Johnsens framstilling av realitetene på bakken bringer lite nytt, den er på alle punkter sammenfallende med fremstillingen gitt av kommunikasjonsavdelingen i Helse Nord.
Men hvis man tar seg tid til å lese fremlegget for styret, og i tillegg kikker litt i den økonomiske langtidsplanen til regionen, trer et annet bilde fram. Økonomiproblemene skyldes ikke nedgang i oppgaver eller inntekter. Tvert imot øker både oppgaver og inntekter i årene som kommer.
Økonomien har raknet fordi regionen har investert over evne i nye sykehusbygg og IKT-løsninger. Og ser man litt utenfor helseforetakets og departementets egen forklaring på sviktende rekruttering – vil en finne at dette ikke er naturgitt: Vi har flere spesialister og annet helsepersonell i landet enn noen gang tidligere. Private tilbud popper opp og rekrutterer som aldri før. Rekrutteringssvikten skyldes at helsepersonell velger seg andre arbeidsgivere enn offentlige sykehus.

«Større miljøer og flere operasjoner er bra for kvaliteten på helsetjenestene», skriver Johnsen. Og skriver seg med det inn koret av helseadministratorer som hevder nettopp dette. Men det har de ikke støtte for i data.
Store sykehus kan ikke fremvise bedre overlevelse etter sykehusbehandling enn små. Og kirurger ved små sykehus gjennomfører flere operasjoner enn kirurger ved de største sykehusene våre. Omvendt av hva Johnsen later til å tro.
Det er heller ikke riktig at kvaliteten på helsetjenestene i nord er dårlige, som han antyder. Gjennomsnittlig fem års overlevelse etter kirurgisk behandling av alle kreftformer er den samme i Helse Nord som i Helse Sør-Øst, regionen med de største sykehusene.
Les også: Fortalte sin kreft-historie til Kjerkol
Også Senterpartiet får det glatte lag i kommentaren; de har falt Arbeiderpartiet i ryggen, og sikter mot «et drømmesamfunn», ifølge Johnsen. Drømmesamfunnet er altså en videreføring av dagens tilbud.
Johnsen utelater at regjeringspartiene ble enige om nettopp dette i Hurdalsplattformen, der de fastslår at de skal «utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge» og «styrke den lokale akuttberedskapen».
Stikk i strid med forslagene framlagt av Helse Nord.
Økonomiproblemene som sykehusene i nord nå møter skyldes en finansieringsmodell hvor sykehusene må kutte stort i driftsbudsjettene når nye bygg skal tas i bruk.
Rekrutteringssvikten i helsetjenesten vil ikke løses ved å legge ned mindre og stabile fagmiljøer som rekrutterer godt. Vi må i stedet snu trenden med at stadig færre vil jobbe i offentlige helsetjenester ved å bedre arbeidsbetingelsene.
Økonomiproblemene som sykehusene i nord nå møter er ikke naturgitte. De skyldes en finansieringsmodell hvor sykehusene må kutte stort i driftsbudsjettene når nye bygg skal tas i bruk. Regjeringen har fått enstemmige råd fra sykehusutvalget den selv nedsatte, med tiltak som vil være en vesentlig lettelse for sektoren.
I ett må man gi Johnsen rett: Helse Nord vil trolig vise vei for resten av landet. For alle regioner investerer over evne i disse dager. Verst står det til i Helse Sør-Øst som skal investere mere enn 50 milliarder i prestisjeprosjektene i Oslo. Hvis kutt i desentraliserte tilbud skal være løsningen på økonomiutfordringene, vil vi trolig se dette rundt i hele landet.
Les også: Dette må du vite om sykehus-kampen i Nord-Norge
Framlegget til styret i Helse Nord viser imidlertid at dette kaster lite av seg. I et bestefallsscenario vil de spare 177 millioner av et innsparingskrav på 1,3 milliarder. Det hjelper altså lite å legge ned tilbud i distriktene – fordi transportkostnader og bemanningsbehov i ambulansetjenestene går til værs.
Det er ingen «helhetlig plan» Helse Nord ber om støtte til. I beste fall er det et lite skritt på veien. Men et skritt i feil retning, og langt vekk fra Hurdalsplattformens formuleringer.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen