Har vi jordbruksareal, skog og kulturlandskap vi synes er ok å miste?

Flere aktører mener at Fredrikstad trenger nye boligområder ute i bygdene våre eller i marka. Da er det kanskje greit å belyse noen fakta: Tall fra Fredrikstad kommune viser at vi trenger ca. 5 500 nye Fredrikstad-boliger fram til 2035. I gjeldende plan er det et boligpotensial på over 10 000 boliger. Altså det er satt av mer enn nok areal til å dekke boligetterspørselen i mange år fremover. Det er også slik at Fredrikstad har en enebolig andel på ca. 50 prosent , og med det ligger vi i norgestoppen på andel eneboliger per antall innbyggere hvis vi bruker sammenlignbare kommuner som bakteppe.

Altså: Vi har nok boligareal, så spørsmålet må være: Hva er best å bygge for innbyggerne og for framtida i Fredrikstad? Trenger vi flere eneboliger, eller trenger vi flere rekkehus og attraktive småblokker som vil gi flere mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet? Vi har store levekårsutfordringer i Fredrikstad og vi har stor barnefattigdom. Flere villaer i urørt natur er ikke et godt tiltak for å møte disse utfordringene. Med den store eneboligandelen vi allerede har – og det som er planlagt oppført allerede – vil det ikke være vanskelig å få seg en villa med hage for den som ønsker og har råd til dette.

Vi må da spørre oss: Er det klokt å bygge ut tettstedene i lokalsamfunnene mer enn vi allerede har planer for? Har vi jordbruksareal, skog og kulturlandskap vi synes er ok å miste? Mange vil si at vi har skog nok, men da må vi huske på hva utvidelser av boligområder fører til av kapasitetsutfordringer på vann og kloakk, veier og trafikk. Ønsker vi å utvide veier som tar mer matjord? Ønsker vi mer trafikk i eksisterende boligområder? Mer spredt bebyggelse, gir flere utfordringer enn boligfeltene i seg selv gir.

Så kan man si at der det er ledig skolekapasitet bør det bygges flere boliger. Det bringer oss likevel tilbake til det overordnede spørsmålet: Trenger vi flere eneboliger og flere boligområder enn de som allerede er avsatt til formålet? Fra Miljøpartiet De Grønne sitt ståsted er svaret veldig enkelt: nei, eksisterende planer ivaretar bolig etterspørselen og mer enn det, fram til 2035.

Vi jobber målrettet i Fredrikstad med at det ikke skal bygges ned mer natur. Vi vil ta vare på jordbruksarealene, skogene, de grønne små lungene og marka.

Samtidig mener vi at vi at det vil være klokt å bygge flere omsorgsboliger i distriktene. Dette vil gjøre at flere kan bo i hjemmeområdet i stedet for å måtte flytte fra alt som er kjent og kjært. Som nevnt: Arealene vi trenger finnes i gjeldende arealplan de fleste steder, så får vi håpe at både utviklere og vi i kommunen klarer å få til akkurat det.

Avslutningsvis vil jeg nevne hvorfor Miljøpartiet De Grønne ønsker en slik arealpolitikk: 60 prosent av naturmangfoldet har blitt borte på 40–50 år. Jo, hovedgrunnen til at mange arter har blitt sterkt redusert eller forsvunnet, er at vi bygger ned natur. Svaret på dette er i grunnen enkelt: Vi må slutte å bygge ned natur. Det handler om å bevare den økologien vi selv er en del av.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen