Grenseløs sosialdemokrat

I Dagsavisen den 29. august skriver Jo Moen Bredeveien: «Du kan enten være ‘grenseløst for privat kapital’. Eller du kan være sosialdemokrat».

Det er i beste fall en feiltolkning av historien. Det finnes ingen stoltere sosialdemokratisk tradisjon enn å sikre at folk har en jobb å gå til og en lønn å leve av. Det krever en lønnsom og innovativ privat sektor.

Da jeg jobbet som rørlegger på 80-tallet var vi alltid spent på anbudene som bedriften vår kunne vinne. Å vinne anbud betød oppdrag. Oppdrag betød jobb. Jobb betød inntekt og penger til oss som sto i jobb ute på anleggsplassene.

Sosialdemokratiets moderne historie i Norge er tuftet på dette mantraet: Arbeid til alle er jobb nummer én. Ikke fordi arbeid er et mål i seg selv, men fordi fast og trygg jobb betyr frihet.

Gjennom arbeid følger lønn, slik at hver enkelt kan klare seg selv uten å måtte stå med lua i hånda. For meg betød jobb at jeg kunne kjøpe meg en bil og få lån til min første leilighet. Klare meg selv.

Rørleggerbedriften jeg jobbet i var privat – i likhet med de aller fleste håndverkerbedrifter, butikker, kafeer, restauranter, verft, verker og bruk i Norge. Vi har en lang, historisk tradisjon for en sterk og lønnsom privat sektor. At bedrifter i landet vårt etableres, vokser og lykkes er en forutsetning for at jobber og verdier skapes. Og verdier som skapes kan fordeles.

Jeg ønsker meg så mange lønnsomme bedrifter som mulig, fordi bedrifter som går med overskudd betyr skatteevne. Det kommer fellesskapet til gode.

Fremover kommer vi til å bli mange flere eldre, både i Oslo og Norge. En viktig del av den sosialdemokratiske samfunnskontrakten er at vi som står i jobb betaler pensjonen og velferden.

Samtidig skal vi igjennom en omstilling der økonomien vår, og jobbene som følger, vil se annerledes ut. Med færre arbeidstakere bak hver pensjonist, i en annen økonomi, kommer vi til å trenge lønnsomme bedrifter og nye arbeidsplasser for å trygge og bygge velferden.

Det er forskjell på å være grenseløst begeistret og ikke å sette grenser. Jeg er grenseløst for privat kapital. Jeg er imot en grenseløs kapitalisme.

I Norge og Norden har sosialdemokratiet etter annen verdenskrig gått i bresjen for en blandingsøkonomi og en tydelig arbeidsdeling mellom hva som er det offentlige og det private sine kjerneoppgaver.

Det offentlige setter rammebetingelsene, utdanner arbeidskraft og fordeler byrder og goder. Private etablerer arbeidsplasser og skatter av det man tjener.

Skal vi skape mer og dele bedre må vi som politikere både etablere rammer og legge til rette for kapitalen. De marxistiske dogmene om å «knuse kapitalismen» la vi bak oss på 1920-tallet.

Som Bredeveien helt korrekt beskriver: Markedet er en god tjener. Men det er det offentlige som må ha styring og kontroll.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen