God helse er mer enn fravær av sykdom

Vi står i en dyrtid. Dette gjør hverdagen vanskeligere for svært mange, og kan føre til svekket folkehelse.

Helse er ikke bare fravær av sykdom, men en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosialt velvære.

Vi lever i en tid der vårt offentlige helsevesen trues av framveksten av private helsetjenester. Flere med høy inntekt kjøper seg forbi lite tilgjengelige offentlige helsetjenester.

En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste, styrt og finansiert av fellesskapet, er avgjørende for å håndtere økende sosiale og geografiske forskjeller og for å hindre en todeling av helsetjenesten. For å skape et samfunn der alle mennesker har tilgang til kvalitetsbaserte helsetjenester, må vi regulere det private helsemarkedet som er tilgjengelig for de få og ikke de mange.

God folkehelse handler ikke bare om tilgang til helsetjenester. Det handler også om å adressere sosiale faktorer som påvirker helsen til enkeltpersoner og grupper i samfunnet. Vi må sikre økonomisk trygghet og gode sosiale ordninger, rimelige boliger, trygge arbeidsforhold, god utdanning og sosial støtte.

Ved å skape et samfunn der disse grunnleggende behovene blir møtt, reduserer vi ulikheter og fremmer en bedre helse for alle.

Hvilket kjønn du har, styrer hvordan helsevesenet møter deg og hvordan ditt liv utvikler seg.

Økonomisk selvstendighet over livsløpet har stor betydning for kvinners helse!

Samtidig har kvinner mer midlertidig arbeidsforhold, mer deltid, lavere lønn (og dermed pensjon), høyere sykefravær og annet fravær. 86 prosent av minstepensjonistene er kvinner.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet gir i tillegg en stor likelønnsutfordring, hvor det arbeidet kvinner typisk utfører systematisk lønnes lavere enn det arbeidet menn typisk utfører.

I kvinnearbeidsplasser er man mer utsatt for vold, trusler om vold og belastningsskader. Langt flere kvinner enn menn blir uføre i løpet av livet, og langt færre kvinner enn menn får innvilget yrkesskade.

I rapporten til kvinnehelseutvalget, «Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse», vises det til at vi trenger mer kunnskap om arbeidshelse og kjønn. Derfor bør det settes ned et hurtigarbeidende utvalg som ser på arbeidshelse i et kjønnsperspektiv.

Både nasjonale og internasjonale studier viser at det er forskjeller i helse og i dødelighet mellom minoritetsgrupper og majoritetsbefolkningen. Innvandrere i Norge rapporterer oftere helseplager enn majoritetsbefolkningen.

Koronapandemien viste også at denne gruppen var særlig utsatt, og folkehelsemeldingens relative tynne omtale og tiltak for å forbedre denne gruppas helse viser at vi trenger illustrer en blindsone hos myndighetene. Derfor har jeg utfordret regjeringen i arbeidet med handlingsplan mot rasisme og diskriminering til å også vurdere tiltak som reduserer rasismens virkning på helse.

Sist uke la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport. Der sto det blant annet:

«Mange samer, kvener og skogfinner opplevde at den norske velferdsstaten var tuftet på en likhetsideologi som ikke ga rom for kulturelle ulikheter. At alle innbyggere skulle ha de samme rettigheter, uavhengig av etnisk bakgrunn, betydde ikke at alle hadde de samme mulighetene. Forutsetningen var at en behersket de kulturelle ferdighetene som det norske samfunn bygde på: norsk språk, norske skikker og sedvaner».

Jeg er glad for at SV i budsjettet for 2023 fikk gjennomslag for finansieringen til Saminor 3, en befolkningsundersøkelse for å få mer kunnskap om helse og levekår i samisk, kvensk og norsk befolkning i utvalgte områder i Nord- og Midt-Norge.

Det er bra at regjeringen i folkehelsemeldingen også varsler at de vil legge fram en stortingsmelding om folkehelse og levekår i samiske områder i 2024, en melding som skal omtale de særskilte folkehelse- og levekårsutfordringene i samiske områder og tiltak for å avhjelpe disse utfordringene.

Jeg kommer fra en delt by der man i gjennomsnitt lever 14 år kortere i øst enn i vest. Barndommen, arbeidslivet og boforhold påvirker forventet levealder. Min erfaring er at flere barn kjøper energidrikker i Øst enn i Vest, disse produktene ligger ved kassa og mange steder i butikken. Vi må flytte godterihylla ved kassa i butikkene, og erstatte det med frukt og grønnsaker.

Mitt hovedbudskap her er: Vi må bruke folkehelselovgivningen til å regulere markedskreftene.