Debatt
«Gjentakende brottsjø og økonomisk ubalanse for øyparadiset Hvaler»
Det er selvfølgelig et tidsspørsmål hvor lenge Hvaler kommune kan lene seg til «penger på bok». Vi tror det «Det årnær sæ» – men ikke uten å sette ny kurs og ta noen kraftige åretak i en opprørt kommuneøkonomi.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
To dager etter kommunevalget i 2019 valgte Marita Wennevold Hollen og ektemannen Øyvind Kylstad å melde seg ut av Hvaler Høyre. Begrunnelsen var vanskelige samarbeidsforhold over lang tid i partiet. Wennevold Hollen har fortsatt som uavhengig representant i kommunestyret, styremedlem i Hvaler Næringsforum og medlem i Østfold Viken Høyre.
I flere debattinnlegg har Hollen satt søkelyset på Hvalers økonomi, det hun mener er en topptung administrasjon, interne varslingsrutiner, manglende tilrettelegging for mer havbruk og øyrikets bredbåndsutbygging. Wennevold Hollen skyter med mitraljøse mot både ordfører og rådmann.
Én sak har i alle fall Hollen rett i, utviklingen for Hvaler kommunes økonomi har vist dramatiske tall de siste årene. «Kommunen er helt ute av vater», skriver hun – en bunnlinje i fritt fall, er også en riktig betegnelse. I 2018 leverte kommunen, etter eksterne finanstransaksjoner på 33 millioner, et netto driftsresultat rett i underkant av 8 millioner kroner. I 2019 minus 19 millioner, selv med eksterne finanstransaksjoner forhøyet til 39 millioner kroner – og det ser fortsatt ikke ut til bunnpluggen er slått inn.
Etter hva vi kjenner til er det som betegnes som «rådmannens indikasjoner» for 2021-budsjettet et resultat på minus 35 millioner kroner. I forslaget fra rådmannen har han lagt inn en økning i eiendomsskatten på 13,6 millioner kroner. Med andre ord ville regnearket vist nesten 50 millioner i røde tall, uten en planlagt økning av nevnte kommunale skatt.
På våre direkte spørsmål om beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt, som i 2020 er 2,9 promille, og planene om en ny takseringsrunde, svarer rådmann Dag Willien Eriksen følgende:
– Rådmannen har sagt at det kan være nødvendig å øke eiendomsskatten til 3,9 promille som er maksimal økning man kan ha på et år. Vi regner med å retaksere i 2023. Da har det gått 10 år siden sist.
Og legger til:
– Det er veldig få muligheter for kommuner til å få ekstra inntekter ut over eiendomsskatt.
Kommentar: «Eivind tar av ordførerkjedet etter 12 år – Mona blir øykommunens første kvinnelige ordfører»
Økt eiendomsskatt kan bli vanskelig å svelge for partiene på Hvaler. I øykommunen hvor Dagbladet i fjor kåret daværende ordfører Eivind Norman Borge (Frp) til «Kongen av eiendomsskatt». Sannsynligvis har ikke lokalpolitikerne noe valg med rådmannens utkast foran seg, som viser at inntektene budsjetteres på samme nivå som årets styringsverktøy – men en kostnadsside som skyter i været.
Hvalers befolkning skal få fibernett. Etter hva vi har fått opplyst fra boligeiere er det flere som ønsker å koble seg på, men at arbeidet har stoppet opp på grunn av svak kommuneøkonomi til å ferdigstille prosjektet. Dette er rådmann Dag Willien Eriksens kommentar:
– Hvaler Bredbånd jobber etter en plan hvor målet er «Fiber til Hvalersamfunnet» og ca. 80 prosent dekning. Dette er investeringsmidler som ligger i kommunens langtidsbudsjett. Vi tar område for område. Det vil ta noen år før vi når ut til alle.
Skremselspropaganda om Fredrikstad kommune som ikke kommer til å ønske en sammenslåing med en bankerott Hvaler kommune – er akkurat det, agitasjon. SSBs folketall per 2. kvartal 2020 viser at det bor 4.669 innbyggere i kommunen. Med «styringstallet» 5.000 innbyggere er sjansene for en sammenslåing store, enten man vil eller ei.
Torsdag 5. november legger Hvaler-rådmannen fram sitt budsjettforslag for 2021. Etter møtet lover en nå ordknapp Dag Willien Eriksen svar på mange av våre spørsmål rundt Hvaler kommunes skakkjørte økonomi. Som hvorfor ikke varsellampene i rådhuset har blinket tidligere? Hvorfor budsjettposten «Kjøp av varer og tjenester» er økt med 21 millioner kroner fra årets budsjett? Hvilke tjenester kjøper kommunen? Og hva er rådmannens forslag for å oppnå balanse i neste års budsjett?
Lokalpolitikerne bør spisse ørene og skifte batteri i kalkulatoren før årets budsjettframlegg fra rådmann Eriksen – et dokument som i fjor het: «Vi forbereder fremtidens Hvalersamfunn». Med Wennevold Hollens økonomiske kunnskaper kastet over ripa, bør kveldslektyren de neste dagene være veilederen: «Kommunal økonomistyring for folkevalgte».
Det er selvfølgelig et tidsspørsmål hvor lenge man kan lene seg til «penger på bok». Hvorvidt det er et lyspunkt i en beksvart økonomi kan helt sikkert diskuteres, men rådmann Eriksen sier til oss at Hvaler kommune fortsatt har avsatt penger på fond. Første oppgave blir å få skuta på rett kjøl, deretter må næringsrådgiver Bjørn Winther Johansen få ytterligere handlingsrom til å skaffe nye inntekter til Hvaler-samfunnet.
Fredrikstads innbyggere ønsker en vital og robust nabokommune, gjerne innlemmet i Plankebyens storkommune. Kutt i skole- og omsorgstjenester, høye avgifter, ingen midler til satsing på framtidsrettede næringer og et aldrene kystsamfunn som kun våkner til liv to måneder i året er ingen tjent med.
«Kyst som gir lyst!» skriver Nordlands-kommunen Steigen. Vi holder fast ved at «Det årnær sæ» – men ikke uten å sette ny kurs og ta noen kraftige åretak.
Meninger:
«Hvorfor legges fiskerilinja ned når det er nok søkere, læreplasser og lærekvoter?»
Les også:
Nickolas (17) har fått livet satt på vent (+)
Trenger du sovepose, hengekøye, ski eller skøyter, men har ikke tatt deg råd til å kjøpe utstyret? (+)