Gi kjæresten din samboerkontrakt i valentinsdagsgave!

I ukene rundt 14. februar hylles, som vanlig, kjærligheten både i mediene og av handelsstanden. Hjerter og tips til romantiske gaver preger butikkvinduene rundt omkring i Norge. Det mest romantiske du kan gi, er imidlertid helt gratis.

Året rundt er vi i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) i kontakt med de som opplever de negative sidene kjærligheten kan medføre. Valentinsdagen er ingen unntak. Dette gjelder særlig kvinner som er samboere. Å ønske å sikre din kjære et økonomisk sikkerhetsnett ved et eventuelt samlivsbrudd er den mest romantiske valentinsdagsgaven!

I dag har vi ingen lov som direkte regulerer hvordan oppgjøret etter endt samboerskap skal skje, slik som for ektefeller. JURK har i flere tiår pekt på at kvinnelige samboere kommer dårligere ut av samlivet enn sine mannlige samboere – og gifte kvinner. Det finnes ingen samboerlov eller krav om å skrive samboerkontrakt i Norge.

De få reglene som regulerer samlivet mellom samboere, finner man i rettspraksis og i juridiske lærebøker. De er vanskelig tilgjengelige, og i tillegg kompliserte. Dette gjør at mange ikke vet hvilke regler som gjelder for dem. For mange kvinner betyr dette at de havner på bar bakke økonomisk etter samlivsbruddet.

Ved endt samboerskap er det rettslige utgangspunktet at samboerne tar med seg det de selv eier. Formelt eierskap og formelle eierandeler blir derfor avgjørende. Et typisk eksempel vi i JURK ser i saksbehandlingen er at boligen kom til mens de var samboere, men at det var rent praktisk at mannen stod som eier fordi han tjener mest og hun kun hadde en midlertidig arbeidskontrakt og lav inntekt, og «de har jo ikke tenkt å gå fra hverandre».

I løpet av samboerskapet betaler mannen ned på boliglånet, mens kvinnen for eksempel tar seg av løpende regninger og utgifter til mat og klær til felles barn. Om samboerne går fra hverandre tilsier hovedregelen at mannen tar med seg huset*. Kvinnens lønnsinntekter er forbrukt.

Et manglende regelverk for samboere rammer flere og flere kvinner. Statistikk viser at stadig flere norske par lever som samboere framfor ektefeller. Hele 30 % av de som lever i et samliv lever i dag som samboere.

For et år siden vedtok Stortinget enstemmig at behovet for en fravikelig** samboerlov skulle utredes. Ingenting har skjedd siden da. I mellomtiden er vi i JURK ukentlig i kontakt med kvinnene som er ofre for dagens manglende lovgivning.

Før en samboerlov er på plass, er en samboerkontrakt den beste måten å regulere oppgjøret ved endt samboerskap. I en slik avtale kan paret for eksempel avklare hvem som eier hva, avtale hvordan verdistigning som skyldes markedet eller påkostninger skal fordeles, hvem som er ansvarlig for gjeld og hvordan arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter eventuelt skal kompenseres. Et praktisk eksempel er å avtale hvordan det at den ene parten, som oftest mor, tar ubetalt permisjon før barnehageplass er på plass, skal kompenseres ved et eventuelt brudd. Noen samboerpar avtaler en utregning av tap av pensjonspoeng, som skal utbetales ved et eventuelt brudd. Husk også at samboere som ikke har, har hatt eller venter barn sammen, heller ikke arver hverandre uten at det inntas i en samboerkontrakt***.

Vi i JURK skjønner at det å trekke frem en kontrakt for deling av ting og penger ved endt samliv når man er nyforelska kan være vanskelig. Vi mener likevel at det å unne hverandre et rettferdig oppgjør, selv om kjærligheten en dag skulle ta slutt, både er viktig og viser at man vil det beste for hverandre. Derfor mener vi at du nettopp i år skal gi samboeren din den mest romantiske valentinsdagsgave, nemlig en samboerkontrakt!

* Helt unntaksvis, og etter en lang rettsprosess, kan kvinnen få medhold i noen tilfeller å ha opparbeidet seg sameie i mannens eiendeler.

** Med fravikelig mener vi at man kan skriftlig samtykke til at loven ikke skal gjelde for vårt samboerskap, dersom begge partene ikke ønsker det.

*** For arv må også samboerkontrakten oppfylle kravene til et testament.