Furutun-forenklinger, dårlig saksbehandling – og visjoner

Dersom en kommune har valget mellom å tilby god avlastning til alle som trenger det, og å tilby Det Optimale til noen få – hva skal vi velge?

Beskyldninger om at «kommunen bryr seg mer om bygninger enn om barn» har dukket opp i mine samtaler i det siste. Men det bør ikke overraske noen at bystyrepolitikere har medansvar både for borgere med nedsatt funksjonsevne, andre innbyggere med behov for tilrettelegging (det vil si: Alle!) – og for kommunens arealer, bygninger og økonomi. I Furutun-saken synes det å være en misforståelse at kommunen har 100 millioner ledig til avlastning, og at disse lett kan brukes annerledes enn på en bygning avsatt til formålet. Dette stemmer ikke. Kommunen har i utgangspunktet ingen ledige millioner, men et stort merforbruk i helsesektoren. Om vi ikke slår sammen behovene for: 1) å sette i stand Furutun til nødvendig kommunal bruk og 2) å forbedre tjenester og kapasitet i avlastningstjenesten, ville vi «rykke tilbake til start».

Det gir to tidkrevende prosesser – og dét etter halvannet års utsettelse. Det er i realiteten å utsette noen av de mest sårbare i samfunnet for en belastende risiko.

Godt Nok

For Miljøpartiet de Grønne i Fredrikstad har det aller viktigste i Furutun-saken blitt å bidra til å sikre at de som trenger avlastning får det. Det er både menneskeverd og samfunnsøkonomi i praksis. Utslitte familiemedlemmer har vanskelig for å sørge for barnas beste – og de får ikke vært i jobb. Like viktig er det at tilbudet skal være lagt ut fra den unge borgerens beste, og være forsvarlig og fleksibelt nok til å sørge for den individuelle tilpasningen som er så avgjørende i en så sammensatt gruppe. Derfor vil vi verne om valgmuligheter og fleksibilitet i prosessen videre.

Vi vil ikke være med på at vi nå skal vedta at samtlige døgnavlastningsplasser skal flyttes til én lokasjon. Det realistiske på sikt er at det vil bli opprettholdt/skapt plasser som kan være gode alternativer for dem som ikke får det de trenger på Furutun. Vi kan minne om at avlastningstilbudet som helhet gir mange andre tilbud, så det er uansett en myte at alle skal til Furutun. De fleste har og skal ha sine avlastningsliv i andre omgivelser.

Vi har ikke råd til Det Optimale, men vi må sikre Godt Nok – innenfor lover og konvensjoner vi er forplikta på – selvsagt inkludert FNs konvensjoner om rettighetene til barn og til borgere med nedsatt funksjonsevne (glimrende redegjort for i leserbrev i anledning FN-dagen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 3. desember).

I vår forståelse betyr Godt Nok at vi i vår kommune trenger flere fagkompetente ansatte og heltidsansatte – og at de fysiske rammene rundt barna egner seg. Da behøver tjenesten også en økonomi som kan holde over tid – for behovet for avlastning er stort og økende.

Tillitskrise

Det har satt hele prosessen i en kritisk situasjon at kommunens saksbehandling har vært dårlig. At brukerrepresentanter ikke har blitt fulgt opp – for eksempel med kontroll av referater og innkalling til lovede oppfølgingsmøter – er nesten ikke til å begripe. Alle som kjenner denne saken, vet hvor betent den er. Mennesker med nedsatt funksjonsevne bærer ofte på vonde historier og erfaringer av utestengelse, og det er ingen grunn til å ta lett på opplevelser av «gufs fra fortiden».

Saksbehandlingen har bidratt til at flere har tillagt andre de verste intensjoner, og det har gjort politikernes arbeid unødvendig krevende.

Vi i De Grønne har likevel en vaktsom tillit til at intensjonene med Furutun er noe helt annet enn den typen praksis som HVPU-reformen gjorde slutt på. At det som i dag er tiltrengt institusjonsavlastning på to-tre adresser, skal få nye rammer på én adresse er ikke i seg selv å reversere historien. Vi er likevel forberedt på at det vil bli endringer i prosessen framover. Statsforvalter og Helsetilsyn vil følge med på at tilbudet blir godt nok.

Fram mot bystyremøtet i desember har det blitt stilt svært gode spørsmål – som også har fått viktige, oppklarende svar. Men det er kanskje for lite, for seint når prosjektet i 2022 skal inn i den avgjørende medvirkningsfasen for å utvikle det gode tilbudet vi vil ha. Det ser ut til at tilliten mellom administrasjon og brukerrepresentanter må tines opp fra frossen tilstand.

Drømmen om «Møtested Oredalen»

Miljøpartiet de grønne har høye ambisjoner om et mangfolds-samfunn der mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke opplever unødvendige barrierer, og der integrering og likestilling er noe vi arbeider med for alle grupper – hver dag. Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi har blitt sterkt utfordra i arbeidet med å skulle utvikle avlastningstjenesten i Fredrikstad. Håpet vårt er uansett at dialogen ikke skal stoppe, og at vi kan la visjoner om det som kan bli bra får større plass sammen med vaktsomheten. Bare på den måten kan avlastning i Oredalen bli – ikke et gjemmested, men et godt møtested i et støttende nabolag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen