Frivilligheten trenger forutsigbarhet

Laila og Britt ble forleden tildelt Likepersonprisen på Blindeforbundets landsmøte. Likeperson er personer som selv har en diagnose eller er pårørende, og er en del av tilbudet i organisasjoner som bl.a. Revmatikerforbundet, Parkinsonforbundet og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Likepersoner representerer en verdifull gruppe frivillige som bidrar med sine egenerfaringer med råd til andre i samme situasjon, slik at disse kan ta egne valg ut fra egen situasjon og virkelighet.

Regnbuen er et flott sysselsettings- og kompetansegivende tiltak som driftes i et samarbeid mellom Furuset idrettsforening og bydel Alna. Prosjektet gir arbeids- og aktivitetstilbud til et 20-talls psykisk utviklingshemmede som ikke er i stand til å konkurrere på det ordinære arbeidsmarkedet.

Bjørn møter vi i Petter Nyquists TV-serie «Petter – der ingen vil bo». Bjørn bor i en kommunal blokk på Torshov.

På et lite område på Torshov er det 600 kommunale boliger. I dette lokalmiljøet er det mange hverdagshelter. Folk som hjelper hverandre, som Bjørn, som handler mat for naboer, henter medisiner på apoteket og bistår i dialogen med offentlig forvaltning.

Dette er tre eksempler på medmennesker som bryr seg og stiller opp med sin kompetanse og ressurser. Dette er gull verdt.

Sanitetskvinnene sier det så klokt: Frivilligheten spiller en avgjørende rolle i den nordiske samfunnsmodellen som hjørnestein i både demokratiet og velferdssamfunnet. Frivilligheten bygger og forandrer samfunnet gjennom sine fellesskap, aktiviteter, initiativ og samarbeidet med det offentlige og privat næringsliv.

Stat og kommune må spille på lag med frivilligheten ved å gi den anstendige arbeidsvilkår, slik at vi kan dempe presset på at barneforeldre skal måtte samle inn penger ved vaffel-, dorull- eller sokkesalg.

Det er både innsatskrevende, og tar tid, å bygge opp gode og robuste miljøer, enten det er en idrettsgruppe, lokallag i en pasientorganisasjon eller brukerdrevne hjelpetiltak. Frivilligheten må ha langsiktighet og forutsigbarhet.

SV fremmet på Stortinget tidligere i år, og fikk gjennomslag for, en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Gjennom statsbudsjettene har regjeringen de siste årene skapt mer usikkerhet for frivilligheten ved å kanalisere midler over fra tidligere øremerkede bevilgninger til prioriterte navngitte enkelttiltak og over på søknadspotter. Det betyr at enda flere skal leve i usikkerhet. Mer ressurser må brukes på profesjonell søknadsskriving.

Og like viktig: Det er en fare for at stat/kommune i praksis, ved utlysning/avgjørelse på søknader, overstyrer frivilligheten. Frie midler er en forutsetning for at frivilligheten kan vokse på egne premisser.

Men noen få har fått en bedre vei: Tre-årige avtaler. Etter min oppfatning burde dette være hovedregelen.

Frivilligheten skaper blant annet kunnskap, sosiale møteplasser, tilhørighet og er helsefremmende.

Jeg skal gjøre mitt for å støtte opp under frivilligheten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen