Fra mangfold til enfold?

Tonje Brenna ble sterkt kritisert for sine første uttalelser som arbeids- og inkluderingsminister. Hun var heller ikke spesielt inkluderende som kunnskapsminister.

Det er innlevert 32.000 underskrifter mot regjeringens forslag om redusert støtte til friskolene, og det ventes store demonstrasjoner fra alle som opplever statsbudsjettet som en reell trussel mot skolemangfoldet.

Allerede første dag som kunnskapsminister markerte Tonje Brenna seg som motstander av friskoler. Det gjorde hun ved å endre navnet til privatskoler. Privat gir et inntrykk av eksklusivitet, men friskolene er åpne for alle.

Som steinerskolelærer vet jeg at vi gir et godt tilbud til mange av dem som av ulike grunner faller ut av den offentlige skolen. Dette kan vi gjøre fordi vi står litt friere i utformingen av vår pedagogikk. Skjønt dette frihetsrommet blir stadig snevret inn.

Friskolene skal få dekket 85 prosent av sine driftsutgifter fra staten. Men beregningsgrunnlaget er utgiftene som de offentlige skolene hadde to år tilbake i tid. Når det er lærerstreik i offentlige skoler, sparer myndighetene store summer, beregningsgrunnlaget synker og friskolene kan få kraftig reduksjon i sin støtte.

Et slikt tilfelle oppsto tidlig i Brennas statsrådskarriere. Friskolene påpekte at dette var urimelig, og håpet å møte fornuft hos den unge ministeren. Men hun skjulte seg bak sin statssekretær. Han sto derimot fram og forkynte iskaldt at en regel er en regel.

Tre av de videregående friskolene har musikklinje. Denne krever høyere tilskudd for at elevene skal få tilfredsstillende instrumentopplæring. Dette tilskuddet er tidligere behandlet og godkjent av Stortinget. Tonje Brenna overså dette demokratiske vedtaket og foreslo at tilskuddet skulle fjernes i årets statsbudsjett.

Ordningen med tilskudd til friskolene er et komplekst system, men det har gjort det mulig å ha et visst skolemangfold i Norge.

Tonje Brenna fant at friskolene fikk mer penger enn de offentlige på ett område og foreslo en drastisk endring. Hun overså at i det totale bildet får friskolene langt mindre enn de offentlige. Friskolene har i korte perioder fått minimale tilskudd til leie eller bygging og vedlikehold av skolehus. Vanligvis ingenting.

Innenfor dagens system har det vært mulig å gi lærerne noe som ligner normal lønn. Konsekvensen av å redusere tilskuddet med millionsummer, kan bli at mange skoler må legge ned. I Jens Bjørneboes tid levde steinerskolelærerne på restene av elevenes matpakker og bodde gratis på hybel hos velvillige foreldre.

Vi kan ikke vende tilbake dit.

Vi har nå i mange år hatt en støtteordning som har gjort det mulig for steinerskolelærere å leve som «vanlige folk». Årets statsbudsjett kan ikke tolkes som annet enn at Arbeiderpartiet har forfalt til kulturelt enfold.

Den samme holdningen har tidligere rammet velfungerende ideelle institusjoner innenfor behandling av mennesker som sliter med rus og psykiske problemer. Det er ille hvis radikale medarbeidere i ideelle virksomheter, må stemme på høyresiden for å redde livsgrunnlaget sitt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen