Fire grep som vinner valget

Helse opptar oss alle, uansett om det er stortingsvalg eller kommune- og fylkestingsvalg. I årets lokalvalg er det faktisk den saken som troner på topp over hva velgerne mener er viktigst. Og med tanke på hva Norge – og verden – har vært igjennom de siste årene, er det fullt forståelig.

For å holde oss innenlands: Kommuner fra nord til sør mangler fortsatt mange fastleger. Nye sykehus bygges fortsatt for små – og de er ikke tilrettelagt for kriser og pandemier. Den offentlige helsetjenesten er mer presset enn noen gang. Høy arbeidsbelastning gir legene stadig mindre tid til pasientene, både i sykehus og kommuner.

Arbeidssituasjonen fører også til at mange enten bytter eller vurderer å bytte jobb. I Nord-Norge er det allerede fastslått en bemanningskrise på sykehusene. Regionen står i en dramatisk situasjon.

Det er også godt dokumentert at leger har lange arbeidsdager og opplever høyere arbeidsbelastning enn gjennomsnittet i norsk arbeidsliv. Når helsetjenesten er preget av kontinuerlig ressursmangel, er det en reell fare for at driftshensyn og effektivisering går på bekostning av pasientbehandling og faglig kvalitet.

Denne risikoen blir stadig oftere en realitet mange steder. Pasienter og helsepersonell må betale prisen.

Legeforeningen er opptatt av at leger må få brukt sin tid og kompetanse på pasientene. Tiden som sykehusleger har til direkte pasientrettet arbeid, har gått ned med hele åtte timer i uken siden 2004. Dette er hinsides dårlig, og ikke minst dyr, kompetanseutnyttelse. Vi trenger langt mer målrettede investeringer i helsetjenestens infrastruktur – og langt bedre utnyttelse av kjernekompetansen til helsepersonell – dersom vi skal få snudd utviklingen.

Kantars helsepolitiske barometer (2023) viser også at 54 prosent av befolkningen tror at kapasiteten i den offentlige helsetjenesten vil være dårligere om fem år. 71 prosent mener regjeringen ikke gjør nok for å møte fremtidens helseutfordringer. Uavhengig av om du sitter på Stortinget eller i kommunestyret, bør disse funnene vekke dyp uro og bekymring – og et insisterende krav om endring.

Våre folkevalgte må også i langt større grad tenke «helse inn i all politikk». Forebygging er et tverrsektorielt ansvar – enten det er snakk om å sikre gode oppvekstvilkår, redusere sosial ulikhet eller hindre frafall i utdanning og arbeidsliv – men konsekvensene av dårlig folkehelse havner nesten utelukkende på helsetjenestens bord.

Å bevare og styrke et sterkt offentlig helsetilbud forutsetter politisk vilje til å investere i gode løsninger – nå. Dette er den viktigste oppgaven for politikerne fremover, men krever langt tydeligere prioriteringer.

Veksten vi ser i det private har nemlig ikke skjedd i et vakuum.

Velferdsstatens viktigste bærebjelke og fremste adelsmerke er den offentlige helsetjenesten. Et omfattende tilbud som sørger for trygghet og helsehjelp til hele befolkningen, uavhengig av hvem du er eller hvor du bor.

Men hvis det ikke tas kraftige og målrettede grep for å stoppe utviklingen, vil kapasitetskrisen i det offentlige forbli et faktum – og todelingen ytterligere forsterkes.

Her er fire helsegrep politikerne må ta:

1. Løs fastlegekrisen! Over 200.000 pasienter står fortsatt uten fastlege, og Kommune-Norge har ikke råd til at krisen vokser seg enda større. Det høye presset på fastlegene øker også presset på resten av helsetjenesten. Løsningen er flere fastleger. Den høye arbeidsbelastningen, inkludert vaktbelastningen på legevakt, må ned. Det vil gjøre det attraktivt både å bli og forbli fastlege – og ikke minst vil pasientene få mer tid med legen.
2. Styrk psykisk helsevern! Psykisk sykdom er en stor belastning, både for pasienten, de pårørende og for landets kommuner. Det haster med å styrke det lokale bo- og behandlingstilbudet for psykisk syke, og vi må ha flere spesialister i både kommuner og på sykehus.
3. Prioriter beredskap! Koronapandemien viste oss at god beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer. Helsetjenesten drives med altfor små marginer. Det er for lite å gå på selv i en normal situasjon, og dermed langt mindre når krisen først inntreffer. Norge må styrke den totale helseberedskapen, og vi må ta mer ansvar for å utdanne flere leger selv.
4. Bygg store nok sykehus! Befolkningen blir eldre, og behovet for helsetjenester øker. Samtidig bygges nye sykehus med for lav totalkapasitet. For små sykehusbygg blir dyre og ineffektive – også for kommunene.

Skal befolkningens forventninger og politikernes ambisjoner innfris – og kvalitet og tillit opprettholdes – må den offentlige helsetjenesten få et realt løft, også i kommunale budsjetter.

Dette ansvaret hviler på skuldrene til alle landets politikere. Nå er det opp til våre folkevalgte å vise at de faktisk setter befolkningens helse og trygghet først.

Godt valg!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen