Debatt

FHI holder ikke noe tilbake

FHI tror i likhet med Norsk Covidforening at befolkningen tåler å høre sannheten både om covid-19 og senfølger av viruset. Derfor informerer vi ofte og bredt. Men vi trenger også å vite mer.

Covid-19, smittevern, pandemi
Smitteverntiltak har også negative konsekvenser for individ og samfunn, og tiltakene må derfor stå i forhold til byrden og til den kunnskapen vi har. Vi mener at strengere tiltak ikke er forholdsmessig nå, skriver Trygve Ottersen. Bildet viser utdeling av hurtigtester i Frogner bydel i Oslo i januar for to år siden.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Norsk Covidforening hevder i Dagsavisen (17. januar) at FHI tror befolkningen ikke tåler å høre sannheten om senfølger. FHI tror definitivt befolkingen tåler å høre sannheten, og vi formidler våre funn og vurderinger åpent her som ellers og som vi har pleid å gjøre – også under pandemien.

Vi tror imidlertid også at befolkningen tåler å høre om usikkerhet der vi ikke har sikker kunnskap. Igjen var det vår erfaring også under pandemien.

I dag vet vi en god del om senfølger etter covid-19, selv om problemstillingen er ny og komplisert og forskningsfeltet forholdvis ungt. Det er allment anerkjent at covid-19 kan gi senfølger. Det er noe vi også har funnet i vårt eget arbeid og som vi har formidlet i flere kanaler. Vi formidler det vi vet, basert på egen forskning, oppsummert kunnskap med mer. Det gjør vi på våre nettsider, i media, i podkast og andre steder.

FHI har gitt råd om både vaksinasjon og smitteverntiltak i årevis, også denne vinteren. Så mye og så gjentakende at det i alle fall av noen oppleves som mas.

Det er imidlertid fortsatt mye som er usikkert, selv om vi skulle ønske at det ikke var slik. Det gjelder blant annet forekomst, alvorlighet og varighet av mange spesifikke senfølger, om årsakene til senfølger, og om behandling. Kombinasjonen av det vi allerede vet og det som fortsatt er usikkert, gjør nettopp at det er viktig at videre forskning om senfølger prioriteres, slik vi oppfatter at covidforeningen også mener.

Trygve Ottersen, FHI
Trygve Ottersen er smitteverndirektør i Folkehelseinstituttet.

Vi forsker selv på blant annet symptomer, forekomst, varighet og alvorlighet, men også på risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer, genetikk og immunologi. Det gjør vi samarbeid med andre fagmiljøer i og utenfor Norge. Samtidig identifiserer vi og vurderer internasjonal forskning og lager kunnskapsoppsummeringer.

Covidforeningen peker videre på at befolkningen tåler å høre om tiltak, eksempelvis at man kan unngå spredning ved at man holder seg hjemme når man er syk og bruker munnbind i visse situasjoner. FHI har gitt råd om både vaksinasjon og smitteverntiltak i årevis.

Også denne vinteren, på våre nettsider, i media og andre steder. Så mye og så gjentakende at det i alle fall av noen oppleves som mas.

Men smitteverntiltak har også negative konsekvenser for individ og samfunn, og tiltakene må derfor stå i forhold til denne tiltaksbyrden og til den kunnskapen vi har. Vi mener at strengere tiltak ikke er forholdsmessig nå.

I sum så deler vi covidforeningens utålmodighet, og vi tror som covidforeningen at befolkningen tåler å høre sannheten. Vi mener det viktige fremover blir:

  • Å prioritere mer forskning, selv om vi gjerne allerede skulle hatt svarene.
  • Å møte pasientene på en god måte i helsetjenesten selv om vi fortsatt vet lite om behandling.
  • Å ha smitteverntiltak som står i forhold til tiltaksbyrde og det vi til enhver tid har av kunnskap.

Slik kan vi møte senfølger etter covid-19 på en best mulig måte.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS