Feminismen svikter sine sønner

Kvinnepolitisk leder i SV Maria Bonita Igland går i sitt innlegg «Verden styres fortsatt av menn» ut mot psykiater Dag Furuholmen for hans uttalelser i et intervju i Dagsavisen om feminismens sviktende interesse for sine sønner.

I stedet for å dele Furuholmens bekymring for guttekrisen i vårt samfunn, og empati med dens ofre, drar Igland sitt eget offerkortet og viser til at «millioner av kvinner i verden nektes adgang til abort», som om det var tema i intervjuet.

Hun topper argumentasjonen med å påstå at menn kan takke feminismen for at menn kan ta ut pappaperm, mens det i realiteten var Mannsrolleutvalget i 1991 som først foreslo å øremerke en del av foreldrepermisjonen for fedre.

Igland underslår samtidig at det selv i dag er betydelig motstand mot øremerket pappapermisjon, ikke fra menn, men fra feminister som vil at mødre skal få hele kvoten for seg selv.

Furuholmen kritiserer ikke feminismen for å arbeide for frigjøring og likestilling for kvinner, og å ha lykkes med det. Men han tillater seg å vise at feminismen i realiteten også favoriserer kvinner foran menn, og at det virker som om feminismen ikke har plass for gutter og menns livs- og likestillingsutfordringer. Noe som blir tydelig demonstrert i Iglands debattinnlegg.

Vi er mange menn som er alvorlig bekymret for influenseren Andrew Tates innflytelse på mange utsatte norske gutter og unge menn. Mange er vokst opp i hjem preget av samlivsbrudd, og savn av far hjemme og mannlige rollemodeller i barnehage og skole.

Den kvinnedominerte oppveksten er også et slags resultat av feminismen, som jeg ennå har til gode å se feminister og SV uttrykke bekymring for, og søke å bringe kjønnsbalanse i.

Og så lenge likestillingsloven favoriserer kvinner foran menn, jf. § 1, ledd 3: «Loven tar særlig sikte på å bedre … kvinners stilling», kommer unge menns skepsis til feminismen sannsynligvis bare til å øke, og interessen for Andrew Tate likeså.