Debatt

Fellesskap og splittelse

Jonas Gahr Støre holdt en traust Ap-tale for partiets landsmøte. Det trengte de.

Trond Giske.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fellesskap, velferd, arbeid, trygghet, tillit og rettferdighet. Det var de røde trådene i Jonas Gahr Støres landsmøtetale. Ap går til valg med slagordet «Sterkere fellesskap». Det kan minne litt om Hillary Clintons «Stronger together», men Støre håper fortsatt på å vinne og ikke tape valget til høsten. Det kan holde hardt. Ap klarer ikke å dra seg opp mot 30-tallet på målingene.

«Hvis vi som fellesskap stiller mindre opp for folk, vil folk også stille mindre opp for fellesskapet. Det er det samfunnskampen nå handler om», oppsummerte Støre mot slutten av landsmøtetalen. Da hadde han snakket i godt over en time.

Det er tydelig hvem Ap nå ser som sin hovedmotstander i norsk politikk. Støre nevnte så vidt Fremskrittspartiet ved to anledninger. KrF og Venstre ble verdiget en liten bisetning som de måtte dele på. Det er Erna Solberg og det Støre nå konsekvent kaller høyreregjeringen som stilles opp som kontrasten og motstanderen for Ap. Enten det dreier seg om arbeidslivspolitikk, skattepolitikk, industripolitikk, fordelingspolitikk eller utdanningspolitikk. Støre er god når han knytter Aps verdigrunnlag sammen med konkret politikk og setter det opp mot Høyres samfunnssyn. Det er i rollen som det andre, store styringspartiet som vil ha et helt annet samfunn enn det Høyre ønsker og legger opp til, at Ap kan finne sin plass som et vitalt opposisjonsparti.

En av hovedgrunnene til at det siste året har vært et sammenhengende mareritt for Ap-ledelsen, er den vedvarende striden rundt avgått nestleder Trond Giske. Til tross for den omfattende metoo-skandalen som rammet ham, der flere varsler førte til at han måtte trekke seg fra alle viktige verv, tyder mye på at Giske fortsatt ser for seg en framtid i Ap-toppen. Rett før landsmøtet har han gitt et intervju med Adresseavisen, der han har stilt en lang rekke betingelser for å stille opp. Blant annet at han ikke skal spørres om noe som har med metoo å gjøre. Giske ville heller snakke om avstanden mellom folk og Oslo-eliten, som han mener består av politikere, mediene og byråkrater.

Støre var så vidt innom dette temaet i talen. Uten å nevne Giske ved navn, ga han tydelig beskjed da han sa at «da også vi fikk varsler i vinter var det tøft. Dere vet hvorfor. Men det var – og er – et nytt, stort fremskritt for likestillingen. Vi sto – og skal alltid stå – på riktig side av tidsskillet – som metoo er for kvinner og for likestilling». Landsmøtet svarte med en oppsiktsvekkende lang og hjertelig applaus.

Det er ventet at oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja kommer til å bli en konfliktsak på dette landsmøtet. Det ganske uforståelige kompromisset fra 2017, der noen områder skal konsekvensutredes mens andre skal vernes, er i spill. 11 av 15 fylkeslag kommer til landsmøtet med vedtak som ulik grad går mot det gamle kompromisset. De vil heller ha vern eller nei til konsekvensutredning. AUF-leder Ina Libak kalte dette spørsmålet «lakmustesten på om Ap er klare for framtida» da hun talte etter Støre.

Tidligere har det kommet forsiktige signaler om at Støre kunne være i bevegelse og støtte et nei til konsekvensutredning. Men i talen slo han tydelig fast at han ikke ønsker et landsmøtevedtak som ender med nei til konsekvensutredning av LoVeSe. Han argumenterte for å beholde kompromisset, og gjentok budskapet om at oljenæringen skal «utvikles, ikke avvikles». Støres forslag om å gjøre Norges oljenæring utslippsfri som den første i verden, hørtes mer ut som en plan for grønnvasking av petroleumssektoren enn en plan for grønn omstilling av kraftproduksjonen.

Støres tale om fellesskap var av klassisk sosialdemokratisk merke. Det er et riktig budskap for partiet å gå til valg på, og det er ingen tvil om at han traff forsamlingen godt. Problemet er at dette fellesskapet mangler internt i partiet. Uenighet om saker kan nok Ap tåle, det har partiet god trening i å håndtere. Men Giske-saken fortsetter å herje med partiet. Den skaper mistenksomhet og mistillit, og ledelsen framstår ikke som et samlet lag. Det holder ikke hvis Ap skal forsvare det sterke resultatet fra lokalvalget i 2015.

Powered by Labrador CMS