Et uklart melkeproblem

Det ble krevende å konkurrere med et stort, rikt samvirkeforetak som Tine. Derfor vedtok Stortinget å gi betydelig støtte til Tines konkurrenter. Men hva er problemet med et stort, dominerende og rikt meierisamvirke?

Meierimonopolet varte til 1997. Både EU- og WTO-forhandlinger varslet at det norske melkeregimet stod for fall. I 1995 viste en ung entreprenør fra Toten at det var mulig å produsere drikkemelk og rømme med god lønnsomhet, uten statlige overføringer.

Landbruksministeren erklærte: «Det er ikke noe forbud mot å etablere meierier i Norge». Men når myndighetene likevel skulle ha Nordås gårdsmeieri under melkekvoteordningen fra 1983 og Riksoppgjøret for melk fra andre verdenskrig, gikk melkeentreprenøren konkurs. Tyngre aktører kom på banen, som Synnøve Finden og Kavli-stiftelsen – Q-Meieriene. Stortinget vedtok at det skal legges til rette for konkurranse på like vilkår mellom samvirke- og frittstående meieriforetak. Markedsordningen for melk av 1997 var etablert og meierimonopolet falt.

Men hva var problemet med meierimonopolet?

Det kan ha vært lav effektivitet. En grunn kan være samfunnsoppgaver som melkeproduksjon og meieridrift over hele landet og løpende tilpasning av tilbud av melk ved fallende etterspørsel i et lite, lukket melkemarked. Meierimonopolet var, som monopoler flest, antagelig også opptatt av politikk og posisjon på bekostning av effektivitet.

Minst to andre forhold kunne også motivere myndighetene til å gripe inn. Først, melkeprodusentene knyttes, eller låses, til meierisamvirket ved at de nærmest får fri adgang til avkastningen av Tines formue, forutsatt at de leverer all melk til Tine. Det gjør det ikke lett for andre meierier å rekruttere melkeprodusenter. Videre: Tines eiere, melkeprodusentene, har en sterkt begrenset mulighet til å hente ut, omdisponere eller på annen måte bruke formuen i Tine. Det svekker kravet til lønnsomhet.

Det er vanskelig å konkurrere med formuende meierier som ikke trenger vanlig avkastning på kapitalen.

Norske politikere ønsket konkurranse og ble enige om at virkningen av melkeprodusentenes adgang til Tine-formuen måtte nøytraliseres. Det ble vedtatt ekstra avgift på drikkemelk som skulle gå til konkurrenter med egne leverandører av melkeråvare.

I tillegg fant man at det var relativt kostbart for konkurrenter å sende ferske melkevarer rundt i Norge. Det ga tilskudd til Q-meierienes distribusjon av flytende produkter. Gjennom «Melkeforliket» i 2007 fikk man ekstra tilskudd for å «legge til rette for høyere foredlingsmarginer for uavhengige aktører i meieribransjen». Flere av aktørene signaliserte risiko for konkurs, flere tilskudd kom til, andre ble økt.

Målet om «Tilrettelegging for meieridrift utenom samvirkesystemet [...] på likeverdige og åpent sammenlignbare vilkår» ble dermed til et mål om vilkår som sikrer lønnsomme konkurrenter.

For samfunnet er det ikke nødvendigvis noe problem om en aktør, har få, om noen, innenlandske konkurrenter. I melkesektoren kan et monopol gi både effektiv håndtering av råvarer fra, og av ferske produkter til, hele landet. Med samvirke som eierform vil faren for å utnytte markedsmakt være begrenset.

Melkeprodusentene, som eier Tine, kan tenkes å anvende formuen i Tine til å sikre melkeproduksjon i bygder over hele landet, for det er der de bor med kyrne sine. Og de velger løsninger som bidrar til at vi konsumerer noe mer melk enn vi ellers ville gjort. Det medfører kostnader, men ivaretar landbrukspolitiske målsettinger.

At det blir vanskelig å konkurrere med et slikt samvirke av melkeprodusenter og moderne, kapitalkrevende meierivirksomhet, kan være et problem for investorer som går glipp av avkastningsmuligheter med norsk melk, men kanskje ikke for så mange andre.

Konkurransetiltakene i melkesektoren påfører samfunn og forbrukere betydelige kostnader. I en nylig gjennomførte analyse, ser vi ikke noe opplagt problem som kan begrunne tiltakene. Bedre problemforståelse kan være et bidrag til andre løsninger enn at forbrukerne fortsatt skal sikre kapitalavkastningen hos Tines konkurrenter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen